Kronikk

Mer yrkesfag i ungdomsskolen gir mindre frafall på videregående

Det er dobbelt problematisk at skolen er for teoretisk. Praktikerne faller utenfor i 10 år og er i tillegg uforberedt til 3 år med yrkesfaglig videregående skole.

Kronikken stod første gang på trykk i Agderposten 19. september. Forskere ved UiA presenterte til sammen 10 kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen i løpet av Forskningsdagene 19.-30. september 2018.

Omkring 50 prosent av norske tiendeklassinger har valgt yrkesfaglig videregående skole i høst. Mange av dem kommer dessverre til å droppe ut underveis. De er ikke godt nok forberedt til yrkesfaglig utdanning.

Tall fra Statistisk sentralbyrå for skoleåret 2017-18 viser at bare 60 prosent av elevene som begynner på yrkesfag, fullfører innen fem år. Reform 94 skulle øke gjennomføringsgraden på videregående ved å redusere antall tilbud på grunnkursnivå slik at valgmulighetene skulle bli mer oversiktlige. Dermed ble spesialiseringen redusert og sammenhengen mellom skole og arbeidsliv skulle bedres.

I 2006 ble en ny reform innført: Kunnskapsløftet. Reformen ble innført fordi gjennomføringen i videregående skole fremdeles var svak, stikk i strid med målsettingen til Reform 94. Men heller ikke denne reformen har endret noe særlig.

Gjennomføringsgraden i videregående skole har vært så godt som uendret siden 1994. 11 kunnskapsministre fra forskjellige politiske partier har hatt frafallsproblemet som en prioritert sak. En Fafo-rapport fra 2010-13 (Gull av gråstein) fastslår at frafallet i videregående skole koster staten 6 milliarder kroner i året. Andre beregninger, som rapporten Frafall i videregående opplæring ved Sølvi Lillejord med flere(2015), viser at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner ved å heve gjennomføringsgraden med 10 prosent.

I dag brukes de statlige midlene på reparasjon. Det vil si at tiltakene kommer etter at ungdomsskolen er tilbakelagt. Forskere fra Norsk institutt for forskning om oppvekst (Nova) gjennomførte sammen med Rambøll Management Consulting i 2010 en studie om velferd og aldring (Nova-rapport nr. 12/2010). Der er konklusjonen at tidlig innsats kan motvirke frafall i videregående. Jo tidligere tiltak, jo mer effekt gir tiltaket. Rapporten viser at fleksible løsninger og mer praksis er en god løsning for teorisvake elever.

Grunnen til frafallet i videregående skole, spesielt innenfor yrkesfag, er antageligvis at elevene ikke er forberedt. De har lav kompetanse i basisfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag, men det har de også i de praktiske fagene. Elevene har ikke i noen vesentlig grad fått øve seg på praktisk arbeid og bruk av forskjellige verktøy.

Frank Egeland
Frank Egeland, universitetslektor

Dagens ungdomsskole er i stor grad en forberedelse til en akademisk utdannelse. Skolen er blitt stadig mer teoretisk med større vekt på kunnskap og ferdigheter som kan måles. Dette må vi gjøre noe med hvis vi skal få flere igjennom på videregående skole.

De praktiske fagene som allerede eksisterer i grunnskolen må utnyttes til nettopp dette: praksis. Praksissterke elever må få mestringstro og mulighet til å vise sine sterke sider i praktiske arbeidsoppgaver. Stortingsmelding 22 som omhandler ungdomsskolen (2011, Motivasjon-Mestring-Muligheter) dreide seg bare om basisfagene. Mange ungdomsskoleelever blir ikke motivert av basisfag.

På ungdomsskolen har elevene følgende yrkesforberedende fag: utdanningsvalg, arbeidslivsfag og valgfag. En utfordring er at lokaler og utstyr er mangelvare på mange skoler. Noen skoler mangler det meste, mens andre har lokaler og noe utstyr som har overlevd fra tidligere tider.

Den største utfordringen er derimot at vi mangler kompetente lærere i de yrkesforberedende fagene. Det virker som om myndighetene har glemt læreren fullstendig, fordi det ikke foreligger noen kompetansekrav til disse lærerne. Som regel blir en allmennlærer uten kvalifikasjoner i yrkesfag satt til å undervise i yrkesfagene.

En undersøkelse jeg gjennomførte på fem ungdomsskoler i Agder i år, viser at bare 7 av 162 lærere hadde en formell yrkesfaglig utdannelse. En lærer med kompetanse innen yrkesforberedende fag kan også legge til rette for at basisfagene blir nyttige verktøy for elevene når de skal løse praktiske oppgaver.

Kunnskapsminister Sanner skriver i en kronikk i Aftenposten 2.2.2018: «La det ikke være tvil, regjeringen mener at et fagbrev er like viktig for Norge som en Mastergrad». Hvis Sanner mener det han sier, må vi få lærere med fagbrev inn i ungdomsskolene. Nå må det bli mer enn bare snakk. Håndens arbeid må anerkjennes.

Ved Universitetet i Agder har vi startet et samarbeid mellom ungdomsskoler i vår landsdel og studenter som skal bli yrkesfaglærere. Samarbeidet går ut på at studentene lager små undervisningsopplegg til bruk i arbeidslivsfag og på valgfagene. Ungdomsskolelærerne vil da få en støtte til egen yrkesfagundervisning på ungdomsskolen.

Et annet enkelt tiltak er å la yrkesfaglige elever fra videregående skole være hjelpelærere i ungdomskolen. I samme tiltak kan ungdomsskoleelevene besøke hjelpelærerne på videregående skole. Slike tiltak må det bli flere av. Mer yrkesfag i grunnskolen ruster elevene til yrkesfag i videregående skole og vil bidra til at færre dropper ut.

Forfatterbilde

Frank Egeland

Frank Egeland er universitetslektor ved Universitetet in Agder (UiA), Institutt for pedagogikk. Han har arbeidet ved UiA siden 2002 og underviser primært ved PPUy- og lektorprogrammet.

Egeland er utdannet bilmekaniker med fagbrev i maskiningeniør og har hovedfag i yrkesdidaktikk fra OsloMet. Han underviste ved Sørlandets tekniske fagskole (STF) fra 1982 til 2002. Der underviste han både i maskinfag og elektrofag. Han var systemansvarlig for alt med datanettverk, softvare og hardvare i 3 år.

Egeland har arbeidet ved prosjektet LærerIKT med ansvar for veilederutdanningen, og han har hatt ansvaret for prosjektet "Lærende nettverk – LN på Agder" i 5 år.

Foreslåtte artikler