Musikk og utdanning for bærekraft – en motsetning?

Har musikk og oppmerksom lytting potensial til å styrke studentenes sanselige bevissthet og forbundethet med verden? Denne artikkelen presenterer en gjennomgang av forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, og diskuterer musikkens potensielle rolle på dette feltet.

Utdanning for bærekraftig utvikling forutsetter tverrfaglig samarbeid og skal derfor også inkludere musikkfaget. I artikkelen diskuterer jeg musikkens potensielle rolle i utdanning for bærekraftig utvikling, et til nå lite utforsket tema. Min antakelse er at musikk og oppmerksom lytting har potensial til å styrke elevers estetiske erfaring og forbundethet med verden, to forutsetninger for deres engasjement for en bærekraftig fremtid. Artikkelen består av en gjennomgang av eksisterende forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, en drøfting av øko-akustikk, musikk og oppmerksom lytting, og en diskusjon av oppøving av kompetanser som er felles for musikk og utdanning for bærekraft. Min utforsking av eksisterende forskning viser en latent spenning mellom dem som anser musikk som et middel i undervisning for bærekraft og dem som oppfatter musikk som genuin kunnskap for en bærekraftig utvikling. Dersom musikk gjøres til et rent redskapsfag for å nå bærekraftmålene, går dens estetisk-kreative egenart tapt. For å bevege oss mot en bærekraftig fremtid trengs ukonvensjonelle ideer og djerv handling. Lytting som estetisk erfaring diskuterer jeg i forhold til musikkfagets tre kompetanser: å lytte til musikk, å fremføre musikk og å lage musikk. Jeg argumenterer for at det er mye å lære av soundscape-kunstnere når det gjelder å oppøve elevers evne til å bli var omgivelsenes lydlige uttrykk. Oppøving av en oppmerksom lytting forutsetter en tverrfaglig vilje i skolen til å øve lytteevnen, også i andre fag enn musikkfaget.