Naiv, rasist, og kunnskapsløs! Forskere blir skyteskiver i polariserte debatter

Anklager om styrt forskning

– Vi vet fra representative undersøkelser blant journalister og bloggere at den høyeste forekomsten av trusler og sjikane er i saker som omhandler innvandring og politiske konflikter. Og vi vet også at publikum har lav tillit til dekningen av innvandringssaker i massemediene, sier Mette Andersson.

Mette Andersson er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved SV-fakultetet på Universitetet i Oslo. Hun har intervjuet 31 forskere på migrasjonsfeltet om deres opplevelser og oppfatning av forskningskommunikasjon i et politisk betent felt. Mange får et tøft første møte med offentligheten, sier hun.

– Forskeres formidling leses bevisst ut fra ulike politiske ståsteder. Hvis noen oppfatter forskningsresultatene som «feil» i forhold til eget politisk ståsted, kan forskere anklages for politisk styrt forskning. Migrasjonsforskere blir ofte, i likhet med forskere på andre sensitive felt, kritisert for å være normative, politisk korrekte eller passive tjenere for staten eller bestemte interessegrupper.

Uklare grenser mellom forskning og politikk?

Tidligere var migrasjonsforskning et relativt lite tema som måtte kjempe om plass i en offentlighet som var dominert av begreper som kjønn og klasse. Nå får derimot migrasjon og innvandring en stor plass.

Forskere på dette feltet blir invitert som eksperter på arrangementer og mediedebatter, men blir ofte også avkrevd en personlig mening. Flere av forskerne Andersson har pratet med peker på utfordringen med at feltet er blitt polarisert.

– De snakker om å turnere grøftekanter, nyansere ytterpunkter og å operere som omvendte kameleoner når ulike parter forventer forskjellige budskap fra forskeren. Forskerne er svært bevisste på hva som kan møte dem av reaksjoner.

Frykter kommentarfelt

Når temaet er høyt oppe på den politiske dagsorden, og befolkningen har relativt klare ideer om hvor de politiske skillelinjene går, kan grensen mellom forskning og politikk lett blir uklar. For forskerne selv, er det debatter i nettavisers kommentarfelt, på blogger og på aktivistnettsteder som medfører størst bekymring. Få orker å følge debatter etter egne bidrag, da de erfarer at mange kommentarer er preget av utskjelling og tidvis hatretorikk mot forskere og minoriteter.

– Slike erfaringer gjør at forskere vurderer hvordan en rolle i offentligheten på migrasjonsfeltet lar seg kombinere med andre roller som familie og naboskap. Det er spesielt tanken på at barn kan lide under foreldres deltakelse i offentlig debatt, som trekkes fram som bekymringsfull.

Forskerne varierer med hensyn til hvordan de reagerer når andre i deres bekjentskapskrets diskuterer migrasjon. Mens noen går inn i debatter mellom naboer og på Facebook og korrigerer faktafeil i diskusjoner, er andre avventende og ønsker å skille forskeridentiteten fra identitet knyttet til andre arenaer.

– Når vi diskuterer kontroversielle tema vil forskningsbasert kunnskap som ikke stemmer overens med synet til sterke meningsbærere i samfunnsdebatten ofte stemples i negative ordelag; som snillistisk, politisk korrekt, rasistisk, elitistisk eller mer implisitt som naiv og kunnskapsløs. Slik kritikk er særlig tydelig i sosiale medier og i nettavisers kommentarfelt, men kommer også fram i paneldebatter og trykte medier. Det kan synes som om de politiserte debattene som følger, bidrar til å svekke forskernes og forskningens troverdighet.

Samme ord, ulik betydning

Universiteter og høyskoler er læresteder der vitenskapelige definisjoner og teorier er det som læres bort. Studenter skal lære å bruke begreper for å forklare og forstå samfunnet, noe som også innebærer at de skal lære å innta en kritisk holdning til utbredte ideer i samfunnet og til konkurrerende teorier. Forskning innebærer å sette virkeligheten under lupen, og målet er å finne fram til bedre eller sannere beskrivelser og forklaringer.

Andersson peker på at det er utfordrende for forskerne at de vitenskapelige uttrykkene skiller seg fra hvordan de brukes i samfunnet for øvrig. Getto, nasjonalisme og multikulturalisme er alle eksempler på vitenskapelige begreper som oppfattes på en annen måte når de brukes i samfunnet forøvrig.

– Getto er et eksempel. Det vitenskapelige gettobegrepet er opprinnelig myntet på jødiske boligområder i Europa, og betegner indre byområder som er dominert av en bestemt etnisk/«racial» gruppe. Ingen sentrale områder i norske byer er eller har hittil vært dominert av en bestemt etnisk gruppe, derfor vil en forsker si at vi ikke har gettoer i Norge, sier Andersson.

Men i debatter i sosiale medier vil getto brukes om fattige bydeler med høy innvandrertetthet, og forskere kan anklages for å være "naive" hvis de hevder det ikke finnes gettoer.

– Flere sentrale bydeler og bydeler utenfor bykjernen har hatt og har relativt høye andeler innvandrere og etniske minoriteter i befolkningen. Samfunnsforskere anerkjenner at en slik befolkningssammensetning kan være utfordrende for integreringen, men vil typisk mene at andre begreper som «innvandrertette bydeler» er mer korrekte enn betegnelsen getto.

Flere av de intervjuede forskerene forteller om ligennde "oversettelsesutfordringer" og skinndebatter.

Kampen om vitenskapeligheten

Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt.

Av Mette Andersson

Last ned og les open access utgaven (gratis)