Hva skjer med barn som har foreldre med lesevansker? I hvilken grad har de selv økt risiko for å utvikle slike vansker? Kan tegn på fremtidige lesevansker komme til syne allerede i barnehagen?

Spesifikke lesevansker, også kalt dysleksi, er vansker med å lære og automatisere sammenhengen mellom lyd og bokstav. Vanskene kan være av mer eller mindre alvorlig art, og kan få store konsekvenser for den enkelte.

Dette er temaet for en artikkel jeg nylig har publisert sammen med Maggie Snowling. Vi gjorde en systematisk oversikt og meta-analyse av tidligere undersøkelser hvor man har fulgt barn som har foreldre med Dysleksi eller lesevansker. Dette har vært en mye brukt metode det siste 15 årene, og det finnes en rekke publikasjoner som har brukt denne metoden.

Så hva fant vi? Resultatene våre viser at barn som har foreldre med lesevansker/dysleksi har i gjennomsnitt 45% sjanse for å utvikle lesevansker, mens for de som ikke har foreldre med lesevansker var sjansen 11.5%. Dysleksi/lesevansker har altså en høy grad av arvelighet.

Vi fant også at vanskene hos disse barna var tilstede allerede i da de var spedbarn og smårollinger. Allerede på dette tidspunktet hadde barna forsinket språkutvikling. Videre inn i førskolealder hadde barna med en familiehistorie med dysleksi større vansker med fonologisk bevissthet (lytte ut lyder i ord, rime ol), benevningshastighet  så vel som med grammatikk og begreper. Tidligere har det vært foreslått at barn med dysleksi har en generell svekkelse når det gjelder auditiv eller visuell prosessering av informasjon. Dette fant vi ingen entydig støtte for.

Når barna begynte på skolen var det altså rundt 45% av de med lesevansker i familien som utviklet dysleksi eller sterke lesevansker. Hvor stor denne prosentandelen var, var avhengig av hvilke kriterier man brukte for dysleksi diagnostiseringen. Dette støtter det vi vet fra før, at leseferdigheter er normalfordelt i befolkningen, og at dyslektikere så i måte ikke er en helt spesifikk eller avgrenset kategori eller gruppe. Dette ble også støttet av at mange av de som ikke oppfylte kriteriene for en dysleksidiagnose også hadde lesevansker, men i mindre grad.

Så hvilke praktiske konsekvenser har dette? En konsekvens er at dersom man ser at barn i barnehage har forsinket språkutvikling, er det viktig å kartlegge hvorvidt foreldre har vansker med lesing. Da kan man sette i verk tiltak rettet mot fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap som har vist forebyggende effekt. I tillegg kan man også forvente at dersom det er lesevansker i familien, er ikke språkvanskene nødvendigvis bare knyttet til å lære seg sammenhengen mellom lyd og bokstav, men de kan også være av mer generell art, og også ramme andre aspekter ved språket.

Artikkelen er Open Access og kan leses her