Når skolen blir en fiende

Å tilrettelegge for elever med nevroutviklingsforstyrrelser er en kompleks oppgave. Det finnes ingen universelle programmer for slik tilrettelegging, så den må som oftest tilpasses individuelt. For å hindre alvorlig frafall i skolen – og at skolen blir en fiende – trengs innsikt og kunnskap.

Tekst: Maren-Johanne Nordby

Maren-Johanne Nordby er seniorrådgiver i Statped sørøst. Foto: Morten Brun.

Statped får stadig flere henvisninger om elever med alvorlig skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser. Ofte har elevene tilleggsvansker, og de vanligste er lærevansker, atferdsvansker, depresjon, angst, selektiv mutisme, tvangsmessig atferd, søvnvansker og diffuse helseplager. Statpeds erfaringer er helt i tråd med et om elever med autismespekterforstyrrelser og skolevegringsatferd. Studien ble gjennomført i samarbeid med foreldre og lærere i en periode på fire uker og viser at elever med autismespekterforstyrrelser viste vegringsatferd drøyt sju ganger så ofte som elever uten de samme vanskene.

I 2017 ga Institut for Menneskeretigheder i Danmark ut rapporten . Temaet i rapporten er skolevegring hos barn med ulike funksjonsnedsettelser. Rapporten konkluderer med at barn med autisme har en særlig utfordring når det gjelder skolevegring.

Det er lite forskning om skolevegring blant elever med ADHD og Tourettes syndrom, men omfanget av henvisninger til Statped viser at denne elevgruppen også har utfordringer med skolefravær.

Ser tendens til frafall tidlig

Historikken i henvisningene viser at tegnene på å utvikle skolefravær ofte har vært synlige allerede i barnehagen. Foreldre beskriver barn som har taklet overgangene mellom barnehage og skoleløp dårlig og vist vegringsatferd tidlig. Tilvenningen i barnehagen har vært en kamp. Barna har hatt utfordringer i samspill med andre barn og stort behov for struktur og forutsigbarhet for å mestre barnehagehverdagen. Utfordringene fortsetter ofte inn i skolen. Det å være i klasserommet kan for enkelte oppleves umulig, og de vegrer seg for å være der.

Resultatet er ofte at disse elevene havner i et grupperom sammen med en ufaglært assistent. Flere skoler mangler en plan B når den ordinære opplæringen ikke fungerer. Over tid kan fraværet fra klassen utvikle seg til en større vegring for å gå på skolen. Etter hvert kan det være krevende for foreldrene å ta kampen mot barnets vegring, og det fysiske fraværet kan øke. Tendensen er at fraværet starter i fjerdeklasse og fortsetter utover barneskolen. Når eleven begynner på ungdomsskolen, er han/hun til stede på skolen en kort periode – før det raskt blir vanskelig. Elevens fravær øker, og etter en ferie kan situasjonen være at eleven uteblir helt fra skolen.

Mange utfordringer

Barn med nevroutviklingsforstyrrelser strever med eksekutive funksjoner. I litteraturen som å ha en dårlig administrerende direktør i hjernen. Det gir seg utslag i at barna strever med problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av emosjoner. De har utfordringer med å ta andres perspektiv og tolke andres atferd. De kan ha vansker i kommunikasjon, både verbalt og non-verbalt, og med hvordan de skal forholde seg til et sett med uskrevne regler.

Elevene kan fremstå som lite fleksible. Manglende struktur og forutsigbarhet gjennom skoledagen fører ofte til at eleven opplever stress og i liten grad forstår hva som er forventet. Når barnet møter liten forståelse og tilrettelegging av vanskene over tid, kan det utvikle seg til stress og maktesløshet. For noen barn vises dette gjennom atferdsvansker, rigiditet, tvang, angst – ofte en følge av at barnet forsøker å ta kontroll over situasjonen. På sikt kan situasjonen utvikle seg til utenforskap.

Kartlegg triggere

Mennesker med ADHD, Tourettes syndrom og autisme tolker ofte verden på en annen måte enn andre. Det må derfor mer kunnskap om dette inn i skolen. Det finnes som regel mange triggere i læringsmiljøet som over tid kan gjøre at eleven ikke makter å gå på skolen.

En trigger kan være at eleven misforstår sosiale situasjoner, opplever urealistiske krav og stadig dummer seg ut i samspill med andre. Hvilke sosiale ferdigheter eleven trenger å øve på, er svært individuelt. Det å bli ekstra godt kjent med barnet og finne ut hva som er triggere akkurat for ham eller henne, kan være en god start. Å ha gode kartleggings- og samtaleverktøy som kan brukes i samtale med eleven, er viktig for å lykkes. Elevens interesser er ofte en god inngang til å utvikle en god relasjon og læring. Mestringsarenaen til mange av elevene som Statped møter, er gaming. Gaming kan i slike tilfeller være en klok inngang til relasjonsbyggende aktivitet.

Overfølsomhet

Sensorisk overbelastning er en annen trigger som ofte går igjen blant elevene som Statped kommer i kontakt med. Sensoriske vansker er overfølsomhet for lyd, lys, berøring og lukt. Det er derfor viktig å kartlegge om eleven har sensoriske vansker og hvordan det oppleves å være i et klasserom med mange sensoriske inntrykk.

En elev beskrev følgende da han ble spurt om lukt i klasserommet: «Alle lukter blandes. Når folk tar opp matpakka, er det som om noen hadde putta alle matpakkene i en stor blender og laget en smoothie av dem. Det lukter sykt sterkt. En kvalmende og dødelig lukt. Det får meg til å ville stikke ut av klasserommet.» Det eleven beskriver, er viktig å kjenne til før man insisterer på at han eller hun må spise maten sin sammen med resten av klassen. Sensoriske vansker er ikke blant kjernevanskene til disse barna, men det kan være en stressfaktor som gjør at det å være i klassen eller på skolen, blir umulig.

Individuell tilrettelegging

Å tilrettelegge for en elev med nevroutviklingsforstyrrelser er en kompleks oppgave. I litteraturen finnes det ingen universelle programmer som treffer på tilrettelegging for disse elevene. Det er som oftest individuell tilrettelegging som må til. Det er derfor viktig å kartlegge og forstå barnet, og samtidig lytte til foreldrenes erfaringer. Det er som regel foreldrene som møter elevens skolevegring først. De greier i begynnelsen å få barnet av sted, og det kan tilsynelatende virke greit når eleven først er på plass. Det er viktig at skolen får informasjon så tidlig som mulig og at skolen møter foreldres bekymring på alvor. Tilrettelegges det ikke godt nok for disse elevene fra starten av, kan det bare være snakk om tid før de utvikler alvorlig skolefravær.

Tidlig innsats og forebygging

Samfunnet må derfor ta et felles løft for å forebygge og jobbe med og mot alvorlig skolefravær. En god begynnelse er å utvikle nasjonale normer for forebygging, hvordan fravær skal registreres og rutiner for å følge opp elever med bekymringsfullt fravær. Det handler om å ta tidlig innsats på alvor. Statped har derfor startet et prosjekt om alvorlig skolefravær hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser. Målet er å tilpasse en kartleggingsmanual som kan brukes i skolefraværsarbeidet. Resultatene fra kartleggingen kan gi større treffsikkerhet i tiltakene som settes i gang rundt eleven. Med tverrfaglig samarbeid kan dette gi et helhetlig løft for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.

Litteraturhenvisninger

Munkhaugen, E. K., Gjevik, E., Pripp, A. H., Sponheim, E., & Diseth, T. H. (2017). School refusal behaviour: Are children and adolescents with autism spectrum disorder at a higher risk? Research in Autism Spectrum Disorders, 41, 31–38.

Institut for Menneskeretigheder. (2017). Retten til uddannelse: Når børn med handicap ikke går i skole. København: Institut for Menneskeretigheder. Hentet fra https://menneskeret.dk/sites/ menneskeret.dk/files/media/ dokumenter/udgivelser/Retten%20 til%20uddannelse.pdf

Hill, E. L. (2008). Executive functioning in Autism Spectrum Disorder: Where it fits in the causal model. In M. E (Ed.), Autism: An integrated View from neurocognitive, Clinical and Intervention Research. Oxford: Blackwell Publishing

Foreslåtte artikler