Studie viser at det er to hovedveier til god leseforståelse i skolen: Via såkalte  kode-relaterte ferdigheter og via språkforståelse.

Denne uken kom vår systematiske oversikt over undersøkelser som har sett på sammenhengen mellom språk i barnehage og leseforståelse i skolen. Denne undersøkelsen er sentral i PhD prosjektet til Hanne Næss Hjetland. I tillegg har de dyktige Post Docene Ellen Brinchmann og Ronny Scherer (Centre for educational measurement) vært med. Stor takk til alle disse dyktige samarbeidspartnerne!

Grunnen til at vi fokuserte på leseforståelse, er at det er så avgjørende for all læring. I de fleste teoretiske fag som norsk, samfunnsfag og naturfag er evnen til å trekke ut meningen fra tekst helt essensielt. Det spiller også en rolle i matematikkfaget, spesielt i tekstoppgaver. Når det er sagt, språkferdigheter i barnehagen er selvsagt også viktige i seg selv fordi de er avgjørende for deltagelse i lek, sosial interaksjon og mye mer, men her har vi altså valgt å se på i hvordan de danner fundamentet for senere leseforståelse.

For å undersøke dette gjennomførte vi en systematisk oversikt i systemet til Campbell Collaboration. Campbell Collaboration (søsterorganisasjonen til Cochrane Collaboration) er et ikke-kommersielt frivillig nettverk av forskere som ønsker å bidra til sikrere kunnskap for å skape et bedre samfunn og en mer kunnskapsbasert politikkutforming. Campbell følger en bestemt prosedyre for sine systematiske oversikter hvor alle ledd blir grundig fagfellevurdert. Jeg ble positivt overrasket over hvor høy kvalitet dette hadde, mange av fagfellene var svært dyktige, også på metode. Dette var spesielt viktig for denne oversikten siden vi brukte en ny metode til å oppsummere observasjonelle undersøkelser (for spesielt interesserte kalt Meta Structural Equation modelling).

Så hva gjorde vi i undersøkelsen? Den systematiske oversikten er basert på et grundig søk som har fulgt barn over tid og ett på språkferdigheter (ordforråd, grammatikk, lytteforståelse) i barnehagealder før leseopplæring og leseforståelse i skolealder. Til sammen fant vi 64 ulike undersøkelser.

Hva fant vi? Vi fant at det var to hovedveier til god leseforståelse i skolen, via såkalte 1) kode-relaterte ferdigheter og via 2) språkforståelse. Kode-relaterte ferdigheter er fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap. Dette er viktig fordi de sammen skaper grunnlaget for såkalt teknisk lesing, altså ren ordavkoding. Språklig bevissthet og bokstavkunnskap påvirker leseforståelse indirekte via ordavkoding. Den andre veien til leseforståelse går via språkforståelse som består av både det å ha et godt ordforråd og bevissthet og bokstavkunnskap og språkforståelse/grammatikk. Språkforståelse har imidlertid en en direkte innflytelse på leseforståelse.

Vi fant imidlertid dessverre også at mange av undersøkelsene hadde lav vitenskapelig kvalitet. Flere hadde problemer med frafall, de fulgte barna bare i kortere tid, kartleggingsverktøyene hadde svak kvalitet, og få utvalg var representative. Dette gjorde at vi bare kunne teste relativt enkle modeller, innflytelse fra viktige faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn ikke analyseres. Vi anbefaler i rapporten at dette forbedres i fremtidige undersøkelser.

Så hvor sterk var sammenhengen? Samlet sett forklarte språkferdigheter i førskolealder ca 60% av variasjonen i leseforståelse hos barna i skolealder. Dette er en høy prosentandel og forteller oss at språkferdigheter i barnehage danner et avgjørende fundament for barnets utvikling videre. Når det er sagt, prosentandelen er lavere enn den vi finner i gode enkeltundersøkelser. Det kan skyldes metodesvakhetene vi fant i mange av undersøkelsene.

En annen fordel med Campbell Collaboration: Oppsummeringen er preregistrert slik at du kan sjekke at vi ikke har avveket fra hva vi planla, eller har fisket rundt i materielt etter interessante funn. Alt har dessuten åpen tilgang og kan lastes ned her