De sosiale og økonomiske ressursene barn og unge har med seg hjemmefra, har betydning for om de deltar i organiserte fritidsaktiviteter, viser nye studier.

Klikk på bildet for å lese brosjyren i PDF-format.

Nesten to tredeler av barn og unge i Norge deltar regelmessig i organiserte fritidsaktiviteter. Idrett er den aktiviteten som desidert flest barn og unge er med i. Men er det sosiale og økonomiske forskjeller i deltakelse innen frivillighet, idrett og kulturliv?

– Spesielt ser vi store sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i idrettslag, svarer Daniel Arnesen.

Funnene presenteres i en kommende rapport skrevet av Sigurd Eid Jacobsen, Patrick Lie Andersen og Mira Sletten ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Åsta Dyrnes Nordø ved NORCE Samfunn og Daniel Arnesen ved Institutt for samfunnsforskning. I rapporten undersøkes blant annet deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter fra 8. trinn til andre år på videregående skole med utgangspunkt i Ungdataundersøkelsene.

I tillegg har Arnesen sammen med kollega Karl Henrik Sivesind gjort analyser av deltakelse i idrett og kulturaktiviteter blant barn og unge i alderen 9 til 17 år, basert på undersøkelser av kultur- og mediebruk fra 2000, 2008 og 2016.

Barn og unge med mye sosioøkonomiske ressurser deltar mer

Daniel Arnesen

Det er mange barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Ungdataundersøkelsene viser at det er små forskjeller i deltakelse mellom jenter og gutter i ungdomsskolealder, mens gutter deltar litt mer enn jenter på videregående skole.

– På ungdomsskolen er det høy deltakelse av unge på fritidsaktiviteter, men gjennom ungdomstiden ser det ut til at en del faller ut av aktivitetene og forskjellene øker også da noe, forklarer Arnesen.

Idrett er den mest utbredte aktiviteten og nesten halvparten av barn og unge deltar regelmessig i idrettslag. De deltar også i andre typer aktiviteter som fritidsklubber, kulturaktiviteter, religiøse foreninger, eller andre organisasjoner.

Hvem som deltar avhenger av de sosioøkonomiske ressursene de har med seg hjemmefra. Dette er målt ved å se på foreldrenes utdanningsnivå, antall bøker de har i hjemmet og familiens velstandsnivå.

– Når vi ser på unge som har mye sosioøkonomiske ressurser, deltar de oftere i organiserte fritidsaktiviteter enn unge med lite ressurser. Dette er spesielt tydelig innen idretten, men også innen kulturaktiviteter og andre typer organisasjoner, sier Arnesen.

Økende forskjeller i deltakelse i lokalt kulturliv

Kultur- og mediebruksundersøkelsene viser at barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter, som teater, dans, sang og kunst og håndverk, har holdt seg på samme nivå over tid. Samtidig er det en liten nedgang blant dem som er med i musikkgrupper og som driver med kunst og håndverk. Det er bare halvparten så mange som er med i kulturaktiviteter, sammenlignet med de som deltar på idrettsarrangementer.

Det har også blitt større sosioøkonomiske forskjeller blant barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter, målt ut fra foreldrenes utdanning og inntekt. I år 2000 var det små forskjeller mellom de som hadde mye og lite sosioøkonomiske ressurser. Slik ser det ikke ut til å være lenger.

– Vi ser en økning i sosioøkonomiske forskjeller mellom barn og unge som deltar i kulturaktiviteter, hvor de med mye sosioøkonomiske ressurser deltar i større grad enn de med lite, avslutter Arnesen.