Pollenallergi gjør at elever i videregående skårer dårligere på eksamen. Dermed kan også drømmestudiet på universitetet ryke, ifølge forskning fra NTNU.

Tekst: Grete Wolden.

Våren er eksamenstid – og pollensesong. En dårlig kombinasjon for elever som plages med pollenallergi.

Rundt en million av oss nordmenn går snufsende og nysende inn i denne årstiden, med både øyne og nese som renner og klør. Allergien kan utløse eller forverre astma, og mange opplever at det blir vanskeligere å puste. Mange pollenallergikere blir også trøtte og mister konsentrasjonsevnen i pollensesongen, og bivirkninger fra allergimedisin gir mange av de samme symptomene.

Simon Bensnes ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU skriver doktorgradsavhandling om utdanningsøkonomi, og har sett nærmere på sammenhengen mellom pollenspredning og prestasjoner på eksamen blant elever i videregående skole. Ifølge hans studie kan pollenallergi svekke eksamensresultater og vitnemål, og dermed også påvirke den videre karriereveien til elever som er allergiske mot pollen.

Én av ti gikk ned én karakter

Bensnes har undersøkt resultatene fra skriftlige eksamener på studieforbedrende i perioden 2008–2011. Ifølge Norges astma- og allergiforbund, lider mellom 25 og 30 prosent av norske ungdommer av pollenallergi – og det er flest pollenallergikere blant guttene.

Bensnes har koblet dataene til sted og dato for avlagt eksamen, og til informasjon fra nærmeste pollenstasjon om pollenspredningen for det aktuelle stedet på eksamensdagen. Han har sammenlignet prestasjonen til enkeltelever på eksamensdager hvor de opplever ulike nivåer på spredning. Bensnes har ikke hatt informasjon om hvilke elever som lider av pollenallergi.

Resultatene fra studien viser at eksponering for pollen har en stor effekt på eksamensprestasjoner til elever med pollenallergi.

Når pollenspredningen økte med ett standardavvik, altså med 20 pollenkorn per kubikkmeter, gikk eksamenskarakteren til gjennomsnittseleven ned med 2,5 prosent. Hvis vi tenker at elever som ikke er allergiske mot pollen, heller ikke påvirkes av pollenspredningen, betyr det at én av ti elever med pollenallergi gikk ned én karakter når pollenspredningen økte med ett standardavvik.

Det kan tyde på at allergiske elever får dårligere karakterer på eksamen, sammenlignet med deres ikke-allergiske medelever.

– Effekten er til stede også når vi tar høyde for ulike variabler, som været eller luftforurensning – og den er større blant gutter enn blant jenter, tilføyer Bensnes.

Simon Bensnes ved NTNU skriver doktorgradsavhandling om utdanningsøkonomi, og har sett nærmere på sammenhengen mellom pollenspredning og prestasjoner på eksamen blant elever i videregående skole. Foto: Elin Iversen

Påvirker universitetsstudier

Bensnes har forsøkt å spore denne effekten videre inn i høyere utdanning. Elevene i utvalget har typisk fire eksamener hver i løpet av vårsemesteret, og eksamenskarakterene utgjør dermed rundt 15 prosent av vitnemålet. Pollenspredningen kan derfor ha avgjørende betydning for videre studier.

Bensnes har undersøkt om elevene i utvalget tar fatt på høyere utdanning etter at de er ferdige på videregående, og om de i så tilfelle starter på studier innen såkalte STEM-fag som tradisjonelt har høyere karakterkrav – altså studier innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk.

Funnene hans antyder at tilfeldige økninger i pollenspredningen gjør at allergiske elever får dårligere karakterer på eksamen, sammenlignet med deres ikke-allergiske medelever. Dette ser ut til å påvirke elevenes videre muligheter i høyere utdanning, siden de da konkurrerer på bakgrunn av karakterer, på lik linje med ikke-allergiske elever.

Det er sannsynlig at pollenallergi har store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

– Resultatene, slik de foreligger, viser at elever med pollenallergi ikke har like gode muligheter til å studere det de selv ønsker på universitetet – ikke fordi de har dårligere ferdigheter, men fordi de har pollenallergi på eksamen, sier Bensnes.

Påvirker produktiviteten i arbeidslivet

Resultatene fra studien viser dessuten at pollenallergi kan påvirke prestasjoner også utenfor klasserommet og eksamenssalen. Pollenallergi er den vanligste kroniske lidelsen i den unge delen av befolkningen i Norge, og det er dokumentert at allergien i stor grad går ut over livskvalitet, allmenntilstand, søvnmønster og kognitive funksjoner hos de som er rammet.

Det er derfor sannsynlig at pollenallergi påvirker produktiviteten i arbeidslivet også, og at pollenallergi derfor har store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Beregninger fra Sverige viser for eksempel at pollenallergi koster det svenske samfunnet 2,7 milliarder kroner hvert år, hovedsakelig på grunn av fravær. Tall fra USA viser at amerikanske skolebarn går glipp av to millioner skoledager hvert år på grunn av pollenallergi.

Bensnes viser til at det kan være mulig å redusere effekten av pollenallergi i skolesystemet ved at flere elever diagnostiseres med pollenallergi, og ved at flere elever medisineres på riktig måte. Elever med pollenallergi har også rett på tilrettelagt eksamen i form av forlenget tid.

– Resultatene fra min studie er til tross for slike tiltak, sier han.

Litteraturhenvisninger