Ressurssterke medelever påvirker hvilken utdanning barna velger

Hva påvirker hvilken utdanning elever velger, og hvordan involverer foreldrene seg i skolehverdagen? Det har OsloMet-forsker funnet ut mer om.

Tekst: Ida Lyngstad Wernø

I sin doktorgradsavhandling har Thea Bertnes Strømme ved OsloMet forsket på sammenhengen mellom sosial ulikhet og utdanningsvalg.

Hun har brukt SSB-data for hele den norske befolkningen i perioden 2003 til 2013, og har studert videregåendevalgene til alle norske tiendeklassinger

Forskingen viser at elevenes valg påvirkes av foreldrenes økonomiske og sosiale status.

Men kanskje mer overraskende: Medelevenes klassetilhørighet har også noe å si for hvilken utdanning elevene velger, uavhengig av hvilken klassetilhørighet de selv har.

Foreldre med mer ressurser involverer seg mer

Sammen med professor Håvard Helland har forsker Strømme undersøkt hvordan foreldre involverer seg i barnas skolehverdag – og hvilke planer de har for barnas videre utdanning.

Dette har hun satt i sammenheng med hvilke ressurser foreldrene har.

– Fra tidligere forskning vet vi at familier med ulike former for ressurser kan ha forskjellige holdninger til utdanning. Blant annet har det vist seg at det er forskjell på arbeiderklassen og middelklassen, sier Strømme, som er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

Ressurser i denne sammenhengen trenger ikke bare å være penger. Det kan også være egenskaper knyttet til foreldrenes kunnskap, utdanning og kommunikasjonsevner, altså kulturelle ressurser.

Forventninger fra foreldre

Forskningen viser at måten foreldrene involverer seg på, nettopp henger sammen med hva slags ressurser de har:

– Resultatene våre viser at foreldres økonomiske ressurser har en sterkere sammenheng med «nåværende involvering» i barnas hverdag, som å involvere seg i lekser og deltakelse i foreldremøter.

– Når vi ser på betydningen av kulturelle ressurser finner vi en større sammenheng med mer langsiktige forventninger om at barna skal ta høyere utdanning, sier hun.

Men begge formene for ressurser har likevel betydning for hvor mye foreldrene involverer seg i barnas utdanning, både til daglig og på sikt.

– Jo mer ressurser de har, enten det er økonomiske eller kulturelle, jo mer involvert er foreldrene i barnas utdanningshverdag og forventninger til videre utdanning.

30 prosent av studenter både innenfor jus og medisin har foreldre som er innen de ti prosentene som har høyest inntekt i Norge.

– Thea Bertnes Strømme

Medelevers klassetilhørighet påvirker utdanningsvalg

Forskning har tidligere vist at elevers klassebakgrunn har betydning for om de velger studieforberedende eller yrkesfag på videregående.

I Strømmes analyser av norske tiendeklassinger fant hun også en sammenheng mellom klassebakgrunnen til medelever på samme skoletrinn og hvilken videregående-utdanning elevene velger.

– Resultatene mine viser at det er større sjanse for at en velger studieforberedende på videregående om det er en høy andel overklasseelever på skolen, uavhengig av hvilken klassebakgrunn man selv har.

Strømme legger til at det likevel er den individuelle klassebakgrunnen som har størst betydning for videregående-utdanningen:

– Jeg finner at individuell klassebakgrunn er det som betyr mest, men at klassesammensetningen på skoletrinnet også har betydning for hva en velger.

Sosialt miljø påvirker

Det er ifølge Strømme vanskelig å si konkret hvorfor det ser ut til at overklasseelevene trekker med seg andre elever over til studieforberedende, men en mulig forklaring er at det sosiale miljøet rundt en kan ha en påvirkning på hvilken utdanning elevene velger:

– Mye kan tyde på at elever blir påvirket av hverandre når de tar utdanningsvalg. En del teorier fremhever at utdanningsvalg ikke gjøres i ett øyeblikk, men kan sees på som en del av en lengre relasjonell prosess. Man kan tenke seg at miljøet en er i kan ha betydning for hvordan denne foregår, sier hun.

Vi velger som foreldrene våre

Innenfor høyere utdanning gjør sosiale forskjeller seg særlig gjeldende innenfor noen studier, som jus og medisin.

Sammen med professor Marianne Nordli Hansen har Strømme studert rekruttering til disse utdanningene i perioden 1986 til 2011.

Det viser seg at det er en stabil sammenheng mellom det å ha en forelder med samme utdanning og sannsynligheten for å velge utdanningen selv.

– Resultatene våre viser at om du har foreldre som har studert jus, er sannsynligheten mye større for at du velger – og fullfører – utdanningen enn om foreldrene ikke har den yrkesbakgrunnen. Det samme gjelder for medisin, sier Strømme.

Mye kan tyde på at elever blir påvirket av hverandre når de tar utdanningsvalg.

– Thea Bertnes Strømme

Flere kvinner – samme mønstre

Selv om flere kvinner og innvandrere har kommet til i studiene, har det gjort lite med disse mønstrene:

– Den relative sammenhengen er ganske stabil over tid. Dette er på tross av at det har vært en stor økning i studenter i hele utdanningssystemet, også i disse utdanningene i perioden vi undersøker. Kvinnene kommer i like stor grad som mennene fra høyinntektsfamilier eller har foreldre med samme utdanning.

Forskeren fant også en sammenheng mellom det å studere med jus eller medisin og å ha foreldre som tilhører de ti prosentene med høyest inntekt i Norge.

Selv om andelen sank litt i begynnelsen av perioden er det også i de siste årene en sterk overrepresentasjon av studenter fra høyinntektsfamilier:

– I 2011 hadde over 30 prosent av studentene både innenfor jus og medisin foreldre som inngikk i de ti prosentene som har høyest inntekt i Norge.

En mulig årsak til at en del av jus- og medisinstudentene har valgt å studere akkurat det samme som foreldrene sine tror Strømme kan være impulsene de har fått hjemme:

– Det å velge akkurat samme utdanning som foreldre kan handle nettopp om hva man har lært hjemme og snakket om rundt middagsbordet, og at man har fått interesse og kompetanse hjemmefra. Dataene våre sier ikke noe om dette, men det kan være en mulig forklaring.

Fortsatt sosial reproduksjon i Norge

Strømme mener forskningen kan tyde på såkalt sosial lukning:

– Disse mønstrene går inn i det som ofte kalles sosial lukning, hvor enkelte grupper i samfunnet både på formelle og uformelle måter kan ha fordeler i utdanningssystemet slik at en i andre grupper har mindre sjanse for å komme inn.

Hun synes funnene er påfallende siden utdanningene tilbys på offentlige universiteter og ikke private eliteskoler som i mange andre land:

– Mange vil nok synes det er litt overraskende å finne denne typen mønstre i Norge i det hele tatt, og det er interessant at det har vært så lite endring over tid.

– Selv om utdanningssystemet har mange egalitære trekk ser vi at sosial reproduksjon fortsatt er et fremtredende trekk også i Norge.

Litteraturhenvisninger

Strømme, T.B.: Educational Decision-Making: The Significance of Class and Context. Doktoravhandling ved OsloMet. (2019)

Foreslåtte artikler