Slik kan barnehager jobbe mot mobbing

Vilde, Olaus, Sander og Emma bygger med klosser.

– Alle får være med å bygge tårn utenom de med blå t-skjorte!, roper Olaus.

Sander bøyer hodet, lei seg. Igjen er det han som er utenfor.

De voksnes ansvar

– Barns trivsel i barnehagen er de voksnes ansvar, slår Marianne Torve Martinsen fast.

Hun er leder for piloten Læringsmiljøprosjektet – barnehage og universitetslektor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

Det er Utdanningsdirektoratet som eier prosjektet.

– De voksne i barnehagen må være profesjonelle. Det innebærer at de har god fagkunnskap om barns sosiale utvikling og hvordan de støtter den. Barn utvikler seg gjennom samspill, der lek står helt sentralt og der mobbing også kan forekomme. Hvis det skjer noe uønsket, som mobbing, må de voksne se det og vite hva de skal gjøre, sier Martinsen.

Trygge og gode barnehager

Målet med Læringsmiljøprosjektet – barnehage er å arbeide fram trygge og gode barnehagemiljøer uten krenkelser og mobbing.

Fire kommuner med til sammen ni barnehager deltar. I prosjektet får barnehagene lære om forskningsbasert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing.

Barna i barnehagen bør ikke leke uten nærvær av voksne, peker Martinsen på.

– Hvis de voksne har en holdning om at barna leker så fint for seg selv på det rommet eller i skogen, vil de ikke se begynnende mobbeatferd. Da kan det bli til et mønster der noen barn blir utestengt, sier hun.

Ingen felles oppfatning

Hva er mobbing? Her er forskere uenige. Det finnes ingen klar og felles oppfatning av hva mobbing er, særlig i barnehagen.

– I barnehagen kan mobbing forstås som at barn utsettes for negative hendelser fra andre i lek og samspill, der de opplever å ikke være en betydningsfull person for fellesskapet. Det er den definisjonen Utdanningsdirektoratet bruker, sier Martinsen.

Definisjonen er utarbeidet av professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder og seniorforsker og familieterapeut Anne Helgeland ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus HF.

De har fått stor oppslutning om sin forståelse av mobbing i barnehagen.

– Viktig med tidlig innsats

Lund og Helgelands forskning har satt mobbing i barnehagen på dagsorden.

– Det er viktig med tidlig innsats. Vi har mye forskning som understreker det. Dersom barnehageansatte hjelper barn tidlig, forebygger det sosiale og emosjonelle vansker senere, sier Lund.

– Når barnehagepersonell oppdager at et barn er utestengt eller at noen sier noe negativt om andre barn, må de hjelpe barnet til å bli inkludert i leken og personalet må jobbe med hele lekemiljøet, sier Martinsen.

Lite snakk om mobbing i barnehage

Forskere er uenige og det pågår debatt om mobbebegrepet kan brukes i barnehagen.

Tradisjonelt har fagfolk ment at mobbing ikke forekommer blant barn i barnehagen. I stedet har de snakket om erting og konflikter.

Forskere som har undersøkt mobbing i skolen har tenkt at barn som mobber har til hensikt eller en intensjon om å påføre andre skade eller ubehag.

– Mange forskere og ansatte i barnehager tenker at barn i barnehagealder ikke er modne nok til å bevisst påføre et annet barn skade, sier Martinsen.

Ifølge en nyere forståelse mange forskere har av mobbing, kan det kalles for mobbing selv om det ikke ligger en intensjon om å påføre et annet barn skade eller ubehag bak.

Mobber ikke for å skade

Barnehagebarn mobber ikke for å skade andre barn, ifølge Martinsen. De ønsker å føle samhold med noen barn og kan derfor stenge andre ute.

– Å tilhøre et fellesskap er et grunnleggende behov for mennesker i alle aldre, sier Martinsen.

– Hvordan skal de voksne i barnehagen håndtere mobbing?
– Vi er opptatt av at det ikke finnes noen fasit fordi situasjonene vil være forskjellige. Det er viktig at personalet i barnehagen har en anerkjennende holdning til barn og setter seg inn i deres perspektiv, påpeker Martinsen.

De voksne må være tydelige på hva som er uakseptabel atferd når det har oppstått en mobbesituasjon, understreker hun.

– Dersom de voksne ikke reagerer, legaliseres den begynnende mobbeatferden. Å stoppe mobbing krever tydelige, varme og profesjonelle voksne. De må gjøre tydelig at det er handlingen til barnet eller barna de ikke aksepterer, ikke barnet. Det er også viktig at de voksne jobber med å skape inkluderende barnefellesskap hvor barns deltakelse i lek er helt sentralt.

Får bedre kompetanse

Læringsmiljøprosjektet – barnehage startet i november 2016 og skal vare til høsten 2018. Hver av barnehagene som deltar har en arbeidsgruppe som sammen med ledergruppen er knyttet til prosjektet.

Arbeidsgruppa får være med på en nasjonal samling i regi av Utdanningsdirektoratet hvor trygge og gode barnehagemiljø uten krenkelser og mobbing er tema.

Hver barnehage får to veiledere fra Læringsmiljøsenteret. Barnehagene får ett til to besøk med faglig innhold per semester, for eksempel i form av fagdager eller personalmøter.

Jobber selvstendig

En viktig del av prosjektet er at barnehagene jobber selvstendig med tematikken og Læringsmiljøsenteret gir veiledning knyttet til barnehagens utviklingsområder.

Læringsmiljøsenteret leder også Læringsmiljøprosjektet – skole. Her veileder senteret skoler i forebygging, avdekking og stopping av mobbing. Det retter seg mot skoler som har hatt høye mobbetall over tid.

De kommunene som har skoler med i pulje tre i Læringsmiljøprosjektet – skole fikk tilbud om å søke barnehager med i Læringsmiljøprosjektet – barnehage.

Fylkesmenn valgte så sammen med Utdanningsdirektoratet ut hvilke barnehager som fikk være med.

I 2018 skal Læringsmiljøprosjektet –barnehage utvides til å gjelde 18 til 20 barnehager.