Slik øver du riktig

Nå vet vi mer om hvordan vi blir skikkelig gode til noe. Dette er spesielt nyttig for dem som arbeider med utvikling av ferdigheter og kunnskapsutvikling. Og for foreldre.

Illustrasjonsbilde av konsentrert jente som skriver

Artikkelen er hentet fra gemini.no. Tekst: Steinar Brandslet

Mange ordtak gir ingen eller begrenset mening, men ett av dem er sant: Øvelse gjør mester. Eller snarere «Spesifikk øvelse gjør mester», men det slår kanskje ikke like godt an som ordtak.

Nevrovitenskap og læring av ferdigheter knyttes sammen i en ny artikkel som gir håp for dem som synes de ikke er gode nok til noe.

Noen barn har større motoriske utfordringer enn andre. De kommer seg ikke opp i klatrestativet, henger ikke opp-ned i trær eller synes ikke de mestrer det å sykle, og gir seg kanskje lett.

Andre har problemer med å lære bokstaver og tall, og skjønner ikke helt hvordan de skal brukes heller. Løsningen er tilsynelatende innlysende når du først hører den. Men det ligger mer bak enn ved første øyekast.

Les også: Det som teller

Ingenting kommer av seg selv

– Å være fysisk aktiv og få muligheten til å oppleve ulike former for bevegelse er svært viktig for å utvikle motoriske ferdigheter og læring, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Forskere fra universiteter i Norge og Australia har tatt for seg forskning på dette feltet og utviklet et nytt perspektiv på læring. Forskningen viser at disse ungene rett og slett må komme seg ut og øve på akkurat disse ferdighetene. Ingenting vil komme av seg selv.

Men forskerne har også gode nyheter. Resultatene viser nemlig at det nytter å øve. Men du må øve riktig.

Forskerne kaller det «oppgavespesifikk trening», og teorien er egentlig ikke vanskelig.

– Du må øve spesifikt på akkurat det du ønsker å bli god på, sier professor Sigmundsson.

Les også: Her står Eva, 4 måneder gammel

Øv på akkurat det

Du blir ikke generelt god til å spille fotball om du bare fikler litt tilfeldig med ballen. Du blir ikke god til å score på straffespark om du bare trener på å drible. Du blir ikke god til å drible om du bare trener på frispark. Du blir ikke god til å legge frispark om du bare trener på straffespark.

Du må øve, øve og øve på akkurat det lille, avgrensede feltet.

Det samme gjelder for eksempel for matematikk. Du må trene på algebra og trigonometri hver for seg. I forhold til lesing er det snakk om at barn behersker bokstavene og lyden som hører til de bestemte bokstavene for å kunne knekke lesekoden.

Deler av funnene er allerede publisert, blant annet i bøker og flere vitenskapelige artikler, men nå er resultatene samlet i en artikkel som publiseres i den prestisjetunge MDPI-journalen Sports. Bak artikkelen står forskere fra NTNU og Queensland University of Technology.

– Studiene omfatter både underliggende evner og ferdighetsutvikling, sier professor Sigmundsson.

Aktiverer koblinger

Den nevrovitenskapelige teorien bak er Gerald Edelmans teori om «Neuronal Group Selection». Når du trener på en avgrenset oppgave, utvikles og aktiveres koblinger i akkurat den delen av hjernen som du bruker når du utfører denne oppgaven. Du blir god til akkurat det ene bestemte som du trener på.

Forskere har altså testet dette over flere år, og kommer frem til at mange prinsipper fra teorien ser ut til å stemme i forhold til læring av ferdigheter, både kognitive og motoriske. Det hele er en gjensidig prosess der atferd og nervesystemet påvirker hverandre.

– Endringer i nervesystemet forandrer funksjon og oppførsel, og motsatt. Endringer i funksjon og atferd gjør at nervesystemet forandrer seg, forklarer professor Sigmundsson.

Endringer i nervesystemet forandrer funksjon og oppførsel, og motsatt. Endringer i funksjon og atferd gjør at nervesystemet forandrer seg.

Det betyr egentlig at det å utføre en oppgave gjør at hjernen din endres slik at du blir dyktigere til å utføre akkurat den oppgaven.

Les også: Øvelse gjør mattemester

Det er aldri håpløst

Dette er altså gode nyheter. Skal du bli best i verden til noe, må du rett nok antakelig også ha anlegg for det, mener professor Sigmundsson. Men det betyr uansett at det aldri er håpløst. Det er fullt mulig for deg å bli mye bedre til noe med mye trening og ikke minst om du brenner for det du holder på med.

Og det er selvsagt ikke bare idrettsfolk og matematikere som har nytte av dette.

Dette er nyttig for alle foreldre med barn som ønsker å lære noe nytt eller bli bedre i noe, og selvsagt aller mest for barna selv når de ser at øvelse fører til at de faktisk blir bedre.

Litteraturhenvisninger

What is Trained Develops! Theoretical Perspective on Skill Learning. Hermundur Sigmundsson, Leif Trana, Remco Polman, Monika Haga. http://www.mdpi.com/2075-4663/5/2/38/pdf