Språkbevisste voksne i småbarnsavdelingen er viktige for barnas språkutvikling

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Barnehagelærer leser med tre barn Nesten alle norske ett- og toåringer går i barnehage. En fersk studie viser at kvaliteten på språkmiljøet i småbarnsavdelingene har betydning for språkutviklingen deres.

De første barneårene legger grunnlag for resten av livet på mange områder. Dette gjelder også språket og utviklingen av et godt ordforråd. Hvor mange ord barnet kan har betydning for livskvaliteten både nå og senere. Når barn er i barnehagealder er det sammenheng med å ha god språkutvikling, og å ha mulighet til å delta i lek og andre aktiviteter. Vi vet også at et godt ordforråd i barnehageårene og ved skolestart legger grunnlag når vi senere skal lære å lese, og har betydning for hvordan vi mestrer skole og utdanning.

Nå viser en fersk doktoravhandling fra Universitetet i Stavanger at det er en sammenheng mellom kvaliteten språkmiljøet i småbarnsavdelingen barn går på frem til de er tre år, og hvor stort ordforråd de har når de fyller fem.

Små, men betydelige forskjeller

– Forskjellene i vokabularutvikling er betydelige, selv om de ikke er veldig store. Barn har jo en forventet normalutvikling, og miljøet i hjemmet er også viktig. Når vi allikevel ser denne tydelige sammenhengen mellom et godt tidlig språkmiljø og god vokabularutvikling, viser det at arbeidet som gjøres på småbarnsavdelingen har mye å si for for barns språkutvikling, sier Joakim Evensen Hansen ved Lesesenteret, UiS. Han står bak avhandlingen, som er en del av det store GoBan-prosjektet.

I studien har Hansen undersøkt språkutviklingen til over 1100 barn i 206 barnehager over hele Norge. Han har undersøkt hvordan ordforrådet til barna i studien utviklet seg fra de var 3 og 5 år, og sett dette i sammenheng med kvaliteten på språkmiljøet i småbarnsavdelingene barna gikk på. Dette har han vurdert ved hjelp av et internasjonalt kartleggingsverktøy som ser på i hvor stor grad de ansatte støtter barnas språkforståelse og bruk av språket.

Godt språkmiljø med bevisste ansatte

For å finne ut mer av hva som kjennetegner barnehager med høy kvalitet på språkmiljøet, så Hansen nærmere på fire avdelinger i studien som skåret spesielt høyt i kartleggingen av språkmiljøet. Gjennom observasjoner og intervjuer med de ansatte, fant han ut at de ansatte ved disse avdelingene hadde barna i sentrum for et helhetlig og systematisk språkarbeid.

– De ansatte i de gode avdelingene er bevisste sin egen rolle i å støtte barnets språkutvikling, og peker på at det er viktig at de har kunnskap om barns språk og språkutvikling. De beskriver forskjellige strategier i språkarbeidet, for eksempel er de bevisste på vokabular og begrepsutvikling, de legger opp til utvidede samtaler og forteller historier. Samtidig legger de vekt på at det er barnas initiativ og interesser som skal stå i sentrum, både når de planlegger tema for prosjekter og i samtaler i løpet av dagen, sier Hansen.

Rikt språk og samtaler

Videoobservasjoner fra avdelingene viste at de har et språkmiljø på linje med det forskningen viser er positivt for barns språkutvikling. De ansatte er aktivt deltakende i samtalene med barna. De bruker et rik språk, og bruker konkrete ord på objekter, i stedet for «den» eller «det».

– Når det er snakk om ett- og toåringer er det selvsagt ikke snakk om å bruke et komplisert språk. Det handler snarere om å aktivere barnet til å ta i bruk sitt eget språk og at de voksne bruker et rikt språk i meningsfulle sammenhenger, sier Hansen.

– Er man for eksempel ute på tur, handler det om å snakke om det man ser og opplever der og da, og å samtale om det man har sett og opplevd når man er kommet tilbake i barnehagen. Godt språkarbeid handler også om å åpne opp for undring, og for å tenke høyt sammen og skape samtaler, i stedet for å stille korte spørsmål som krever enkle svar.

Ser på barnehagedagen som en helhet

De meningsfulle samtalene med rom for undring og resonnering kommer særlig til syne i fri lek og under måltidene. Samlingsstundene har mindre rom for dette.

– Men de ansatte på disse avdelingene er bevisste på at samlingsstunden har sammenheng med det barnehagen gjør resten av dagen. Under samlingsstundene lærer de voksne barna nye ting, de forteller historier, leser bøker og synger sanger. Samlingsstundene blir sett på som en del av barnehagedagen som en helhet, der språkarbeidet går inn som en rød tråd, sier Hansen.

Viktig med kunnskap om de yngste barnehagebarna

I dag går over 80 % av 1-2-åringer i barnehage, fra under halvparten for bare 15 år siden. Både de som jobber i barnehagene, myndigheter og forskere har behov for mer kunnskap om barnehagelivet til de yngste barna.

– Denne studien viser at språkarbeidet som gjøres på avdelingene med de yngste barna er veldig viktig. Den viser at barn trenger kunnskapsrike, aktive og engasjerte voksne som er klar over sin egen betydning i å bidra til barnas utvikling og læring, og som går inn i hverdagsaktivitetene og jobber aktivt med språket, sier Hansen.

Velkommen til disputas!
Joakim Evensen Hansen disputerer for ph.d. 20. desember 2018. Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas. Se faktaboks for mer informasjon.
Kunngjøring for disputas. og Getty

Les også:

Høytlesing kan gi ungdomsskoleelever mestringsfølelse Selv de som synes det er vanskelig å lese, følte mestring da de ble satt til å lese for førsteklassinger, viser Monica Gundersen Mitchells doktorgradsarbeid.

Fersk doktorgrad om barn med familierisiko for lese- og skrivevansker Zahra Esmaeelis doktorgradsarbeid viser at man bør være ekstra oppmerksom på barn med familierisiko for lese- og skrivevansker.

Gjør viktige funn om flerspråklige barns språk Vi kan ikke se på flerspråklige barn som bare én gruppe, mener Hilde Lowell Gunnerud. Hun vil gi barnehager og ppt mer kunnskap om barn som har gått i norsk barnehage fra de var 2 år.