Store variasjoner i norske studenters faglige forutsetninger og studieinnsats
Undervisere ved norske universiteter og høyskoler mener at de store variasjonene blant studentene hindrer god kvalitet i utdanningen. De rapporterer også at de aldri har brukt mer tid på undervisning og at forelesning fremdeles er den dominerende undervisningsmetoden.
Dette kommer frem i en ny rapport basert på NOKUTs spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i utvalgte utdanninger, Underviserundersøkelsen.
– Vi har lenge jobbet for en nasjonal spørreundersøkelse som også viser undervisernes syn på kvaliteten i høyere utdanning. Undersøkelsen gir viktig innsikt i hvordan underviserne vurderer sin egen og studentenes innsats, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.
Underviserundersøkelsen er i denne omgang en pilot og utgjør et viktig supplement til den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret.
Sliter med faglig heterogene studentgrupper
Underviserne hevder at mye av årsakene til utfordringer med kvaliteten i studiet skyldes variasjonene i studentenes faglige forutsetninger og innsats.
– I tillegg til ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side rapporteres det i stor grad om faglig heterogene studentgrupper, og vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere.
Dette gjelder særlig bachelorgradstudenter. Det kan bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe "alle studentene", forklarer Mørland.
En gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte er at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning er utfordrede, og at det derfor er krevende å oppnå høy kvalitet i studiene.
"Nye" undervisningsmetoder må vike for tradisjonell undervisning
Undersøkelsen viser også at det innenfor utvalgte utdanninger aldri har blitt brukt mer tid på undervisning og veiledning. I gjennomsnitt bruker faglig ansatte 54 % av arbeidstiden på undervisning, mot 30 % på forsknings- og utviklingsarbeid.
De faglig ansatte mener at studentsentrerte undervisningsformer, som for eksempel prosjektarbeid, laboratorieøving og datainnhenting, i større grad bidrar til å oppnå høyt læringsutbytte for den enkelte student. Undersøkelsen viser likevel at det er de tradisjonelle undervisningsformene, som for eksempel forelesninger, som i størst grad er i bruk.
Studentenes læringsutbytte får jevnt over positiv vurdering. Underviserne i samtlige av utdanningene mener at studentenes evne til kritisk refleksjon, samarbeid osv. er vel så god som studentenes faglig-teoretiske kunnskap og ferdigheter. Spesielt svakt vurderes studentenes læringsutbytte i kunnskaper og ferdigheter som går på forskning og vitenskapelighet.