For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse er ikke noe elevene uten videre klarer på egen hånd. En vei til bedre forståelse er å selv konstruere tekstoppgaver basert på matematiske problemstillinger.

Lesing og løsing av tekststykker kan være utfordrende for mange elever. Noen elever løser problemstillingen ved å skumme bort teksten og «behandle tallene på mildest mulig måte». For mange elever betyr dette at dersom det største tallet står først i teksten, da er det minus. Står det minste tallet først, er det pluss.

I forbindelse med utgivelsen av elevboka Lese og skrive i matematikk () har jeg de siste par årene hatt fokus på elevenes forhold til tekststykker. Jeg har undervist elever fra 3. til 8. trinn, og jeg har hatt gleden av å samarbeide med lærere fra ulike deler av landet. I denne artikkelen vil jeg først ta utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter, kompetansemål i matematikk etter 4. trinn foruten stillasbygging og nærmeste utviklingssone. Deretter vil jeg gi eksempler på hvordan et tekststykke kan være bygget opp, en «oppskrift» for å lese og løse tekststykker og til slutt noe om å kunne lese ulike tekster i matematikk.

Grunnleggende ferdigheter

Ifølge læreplanen utgjør naturlig nok det å kunne regne grunnstammen i matematikkfaget:

Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er.

Å kunne lese i matematikk er sentralt:

[…] å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske
uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Men viktige er det også å kunne skrive i matematikk:

[…] å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget.

Ifølge læreplanen innebærer det å uttrykke seg skriftlig i matematikk altså ikke bare matematiske symboler og det formelle språket i faget, men også å lage tegninger, gjerne i form av skisser eller figurer. Når elevene skal lære å tegne seg fram til en forforståelse av tekststykkets problemstilling, er det viktig å bevisstgjøre dem at tegning i matematikk ikke er det samme som tegning i faget Kunst og håndverk.

Muntlige ferdigheter er ferdigheter som det er viktig at lærere systematisk og bevisst integrerer som en del av oppgaveløsningen:

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

Elevene må få erfare betydningen av at å kunne forklare både for seg selv og andre, bidrar til å øke forståelsen. Dette gjelder enten det dreier seg om samtale mellom elevene eller mellom elev og lærer.

Matematikkens ulike teksttyper

I hverdagen møter elevene krav om kjennskap til ulike typer tekster. Dette er krav de også møter i skolens fag og ved nasjonale prøver i både lesing, regning og engelsk. Hva er en tekst i faget matematikk? Det kan være et vanlig tekststykke, men det kan også være et vanlig tekststykke kombinert med en tabell, et søylediagram, et linjediagram, et kart eller ei tidslinje.

Tabell, søylediagram, linjediagram, kart og tidslinje er tekster som krever en annen lesestrategi enn den elevene bruker når de leser kontinuerlige tekster. Når elevene møter tekststykker som er en kombinasjon av kontinuerlig tekst og for eksempel en tabell, vil det være smart at eleven spør seg selv: Hvordan er denne teksten bygget opp?

Stillasbygging og nærmeste utviklingssone

En måte å skape innsikt i tekstenes oppbygning på er å la elevene selv lage tekststykker ut fra gitte kriterier. Gjennom å gi elevene noen holdepunkter for hvordan de kan bygge opp et tekststykke, vil de samtidig få verktøy for å bryte det ned i ulike deler, for deretter å kunne sette delene sammen igjen til en helhet. Elevene vil på denne måten få verdifull teksterfaring og bli bevisstgjort på hvordan lesing og skriving er to sider av samme sak.
«Oppskriften» for å lese og løse tekststykker bygger på denne tenkningen; å støtte eleven i prosessen fra lesing av tekststykket, via forforståelse, utregning, skriving av tekstsvar og til sist en vurdering av hvorvidt svaret kan være sannsynlig eller ikke. I denne prosessen er dialogen mellom lærer og elev særdeles viktig: «Det du gjør sammen med eleven i dag, det gjør eleven på egen hånd i morgen» (fritt etter Vygotskij).

Hvordan et tekststykke kan være bygget opp

I løpet av de første skoleårene oppfordres elevene ofte til selv å lage regnefortellinger. Et velkjent eksempel er dette: Per har to epler. Han får tre epler av mor. Hvor mange epler har Per til sammen? Når elevenes skriveferdighet øker, blir de gjerne bedt om å skrive ned sine regnefortellinger. Da er det viktig at elevene har kunnskap om hvordan et tekststykke kan bygges opp. Mine erfaringer er at jo større tekstkompetanse elevene har, desto mer bevisste blir de når de selv skal lage et tekststykke. Et lesestykke kan ha:

• Spørsmål eller en henvisning til hva eleven skal gjøre
• Tekst
• Bilde/illustrasjon
• Skjult informasjon
• Unødvendig informasjon

Med skjult informasjon tenkes det at omtrent halvdelen av den informasjon elevene trenger for å løse oppgaven, finnes i teksten. Den andre halvdelen må de lete etter i sitt eget hode.

Eksempel 1:

Gitte sin lillebror er 14 måneder gammel. Hvor lenge er det til han fyller to år?

I dette tekststykket må elevene «lete» i sitt eget hode etter hvor mange måneder det er i to år.

Noen ganger inneholder et tekststykke mer informasjon enn det som er nødvendig for å gi et riktig svar, og dette er det viktig å bevisstgjøre elevene på.

Eksempel 2:

Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år gammel. Hvor mange leker har Stian igjen på rommet sitt nå?

Den unødvendige informasjonen i dette spørsmålet er navnet på lillebroren og hvor gammel han er. Når elevene skal lage tekststykker selv, kan lærer gi dem varierte utfordringer som disse:

• Du skal lage et tekststykke som har spørsmål, tekst, illustrasjon og skjult informasjon.

• Du skal lage et tekststykke som har spørsmål, tekst, skjult informasjon og unødvendig informasjon.

Dette er oppgaver elevene liker, men skal de lykkes, må lærer først både introdusere og modellere hvordan tekststykker med ulike komponenter kan lages. Min erfaring, samt tilbakemelding fra lærere, er at elevene på denne måten både får trening i og får et bevisst forhold til analyse og syntese av tekststykker. Når elevene kjenner prinsippene for å bygge opp et tekststykke, har de også muligheten for selv å vurdere hvordan de har løst oppgaven.

En «oppskrift» for å lese og løse tekststykker

De sju punktene som nå blir presentert, viser det samme prosessfokus som ved lesing av fagtekster. Det er noe som er viktig å gjøre både før, underveis og etter lesing og løsing av tekststykker også.

1. Les og se på illustrasjonene

Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år gammel. Hvor mange leker har Stian igjen nå?

2. Sett rød strek under spørsmålet

3. Sett blå strek under viktig informasjon

4. Tegn en skisse

5. Regn ut

6. Skriv svaret

7. Tenk over om svaret kan være riktig

For å bevisstgjøre elevene på at dette er funksjonell tegning og ikke Kunst og håndverk, har elevene fått denne oppgaven på et ark hvor det har blitt angitt hvor stor plass de får til å tegne. Å tegne de 64 lekene kan by på en utfordring for elevene. Fra de laveste trinnene har jeg fått forslag som å tegne en bamse, noen kosedyr, LEGO, biler osv. På 7. trinn kom elevene raskt med forslag om å tegne lekene som om det var penger, det vil si som 10-ere og enere.

Jeg har også sett gode resultater når jeg har snakket med de eldste elevene om at når de skal finne viktig informasjon, kan det være smart å tenke verb. Er det i den første og andre setningen i dette tekststykket verb som kan gi en forforståelse av hvilken regningsart som kan være aktuell? Det samme gjelder analyse av spørsmålet.

Når det gjelder lesingen og læringens før, underveis og etter blir det viktig å visualisere dette for elevene. Det kan for eksempel gjøres på denne måten:

Før:
1) lese teksten og se på illustrasjonene

Underveis:
2) sette rød strek under spørsmålet,
3) sette blå strek under viktig informasjon og
4) tegne en skisse,
5) regne ut

Etter:
6) skrive svaret i en setning og
7) tenke over om svaret kan være riktig

Under hovedområdet Tal i læreplanen står det at «eleven skal gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar». Overslagsregning kommer naturlig inn under før-fasen, mens det å vurdere om svaret kan være sannsynlig, bør være en naturlig del av etter-fasen. Når jeg har valgt å ikke inkludere overslagsregning i de sju punktene, er det fordi min erfaring fra klasserommet tilsier at mange av elevene på de laveste trinnene har mer enn nok med å huske de sju punktene. Min anbefaling er at lærer tar overslagsregning muntlig på de laveste trinnene. Før selve utregningen starter bør eleven ha vært innom de fire første punktene. Da har eleven fått en forforståelse av tekststykkets utfordringer, og bakgrunnen for å velge regningsart er langt større enn om denne refleksjonen utelates.

Å kunne lese ulike tekster i matematikk

Elevboka Lese og skrive i matematikk består av tekster som eksempelvis fokuserer på diagrammer, kart, tabeller og tidslinje. Min erfaring fra klasserommet viser om og om igjen betydningen av at lærer stiller spørsmålet: Hvordan er denne teksten bygget opp? Er det bare i den løpende teksten vi kan finne den informasjonen som er viktig for å kunne gi et riktig svar? Hva kan hensikten være med at det er satt inn en tabell i dette tekststykket? Mange elever får en aha-opplevelse når de blir bevisstgjort på at kart, øveord, tallinje og ulike grafiske framstillinger også er en naturlig del av tekststykket. Nedenfor er gjengitt eksempler på tekster fra elevboka.

«Pluss eller minus, lærer»? Dette er et velkjent spørsmål. Mange elever ønsker et umiddelbart svar slik at selve regneoperasjonen kan ta til. I prosessen mot å løse et tekststykke blir lesing, skriving, tegning og samtale rundt tekststykket en viktig del av forforståelsen. Denne prosessen har jeg delt inn i sju punkter, fordelt på før, underveis og etter at eleven har lest og regnet. Under før du regner har jeg lagt vekt på elevens forforståelse, «om dette er pluss, minus, gange eller dele» basert på teksten og illustrasjonen. Underveis når du regner er selve utregningsprosessen, mens etter at du har regnet fokuserer på å skrive tekstsvar og vurdere om svaret kan være sannsynlig.

Å lære nye ord er en del av fagets egenart, og ordforrådet er avgjørende for leseforståelsen. Sentrale ord og begreper bør gjennomgås i forkant av arbeidet, særlig med tanke på elever med forsinket språkutvikling eller elever med minoritetsspråklig bakgrunn ().

Innenfor matematikkens ulike temaer kan eleven møte matematiske ord og begreper som kan være vanskelige å forstå. har blant annet fokusert på elevers leseferdighet i matematikk. Reikerås skriver at elever som strever med lesing, vil ha god hjelp av «støtte via forklaringer av enkeltord i teksten, og bruk av et enklest mulig språk i instruksjoner». Det er selvsagt viktig at læreren gjennom sin undervisning legger til rette for slik støtte både gjennom valg av ord og fokus på øveord.

Elever som har kunnskap om hvordan spørsmål lages, blir gjerne flinkere til å besvare spørsmål enn de elevene som ikke har denne kunnskapen. Elevenes bevissthet om at det finnes to hovedgrupper spørsmål, faktaog refleksjonsspørsmål, er også av stor betydning for leseforståelsen. Erfaringsmessig fungerer det godt å forklare elevene at faktaspørsmålene finner vi svar på i teksten, enten finner de svaret akkurat der, eller så må de lete etter svaret flere steder i teksten. Tenke- eller refleksjonsspørsmål er spørsmål hvor deler av informasjonen ligger i teksten. Resten av informasjonen må de lete etter i sitt eget hode. Tenkespørsmål kan også bety at informasjonen bare finnes i elevens hode.

Å undervise elevene i leseforståelse i matematikk er tidkrevende, spennende og særdeles viktig. Mine erfaringer er at jo tidligere bevisstgjøringen rundt tekststykkenes oppbygging starter, og jo tidligere elevene får en oppskrift for å løse tekststykker, desto bedre. Tidlig innsats er en nøkkelfaktor for å lykkes i alle fag.

Litteraturhenvisninger

Anmarkrud, Ø. og Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier. Cappelen Akademiske Forlag

 

Bråten, I. (1996). Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag, 5. utgave 2008.

 

Bråten, I. (2002). Læring: i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Bråten, I. og Olaussen, B.S. (1999). Strategisk læring: teori og pedagogisk anvendelse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

 

Dysthe, O. (2010). Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt Forlag.

 

Graham, S. og Hebert, M. (2010). Writing to Read. Vanderbilt University. Foreword by Vartan Gregorian.

 

Fredheim, G. (2011). Lese for å lære – en praksisbok i læringsstrategier. Oslo: GAN Aschehoug.

 

Fredheim, G. og Trettenes, M. (2010). Lesing i fagene. Oslo: GAN Aschehoug.

 

Fredheim, G. og Trettenes, M. (2012). MER Lesing i fagene. Oslo: GAN Aschehoug.

 

Fredheim, G. og Trettenes, M. (2013). START Lesing og skriving i fagene. Oslo: GAN Aschehoug.

 

Fredheim, G. og Trettenes, M. (2014). Lese og skrive i matematikk. Oslo: GAN Aschehoug

 

Frost, J. (2009). Språkog leseveiledning – i teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

 

Pearson, D. & Fielding, L. (1991). Comprehension Instruction.

 

Reikerås, E. (2006). Lese i matematikken. Hva betyr elevenes leseferdighet for tilrettelegging av matematikk? Spesialpedagogikk nr. 4.

 

Roe, A. (2011). Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget

 

Santa, C. og Engen, L. (1996). Lære å Lære.

 

Meld.St. 22 (2010-2011). Motivasjon – mestring – muligheter. Oslo. Det kongelige kunnskapsdepartement. Henta frå: <http://www.regjeringen.no/pages/
16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf>.

St.meld. nr. 23 (2007-2008). Språk bygger broer.

 

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring

 

Øzerk, K. (2013). På tide at vi snakker om grunnleggende kunnskaper. Bedre Skole 02/2013.