Dette skoleåret kommer innføring av fagfornyelsen til å være en viktig del av arbeidet i norske skoler. I denne artikkelen har vi samlet et knippe artikler som kan være godt støttemateriell i dette arbeidet.

På denne samlesiden publiserer vi fortløpende artikler som har relevans for arbeid med fagfornyelsen. 

Indeks:

  1. Generelt om innføring
  2. Kjerneelementer, dybdelæring og tverrfaglig. Viktige begreper i Fagfornyelsen
  3. Eksterne ressurser

1. Generelt om innføring

"De viktigste tingene er også de vanskeligste. Er det ikke alltid sånn?"

Marte Blikstad-Balas om arbeid med Fagfornyelsen

Video: Marte Blikstad-Balas om Fagfornyelsen

De nye læreplanene innføres fra høsten 2020. Hva er nytt, hvordan kan ledere, i samarbeid med lærere og tillitsvalgte, få til gode prosesser slik at skolene er godt forberedt? Hvor ligger de største utfordringene? Hvordan kan man tolke det nye kompetansebegrepet? Hvordan skal man bruke et kompetansemål? Hva kan skoleledere mene om hvordan lærere planlegger undervisningen uten at det går på metodefriheten løs? Dette er spørsmål hun drøfter i dette foredraget. 

Nye læreplaner: Mål i framtidens skole

Om man vil ta kjerneelementene i fagene på alvor, og la disse danne grunnlaget for skolens mål, må vi våge å formulere mål der måloppnåelsen ikke lar seg måle. Derfor bør vi finne alternativer til læreplanenes ensidige vekt på kompetansemål.

Fagfornyelsen: På rett vei?

I høst startet norske elever med nye læreplaner. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert.

Læreplanene speiler samfunnet

– Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har, og vil sette sitt preg på framtidens samfunn og arbeidsliv, forteller forsker.

Tilbake til toppen

2. Viktige begreper i Fagfornyelsen

"Kjerneelementene er altså viktigere enn kompetansemålene? Hvorfor skal da elevene vurderes etter kompetansemålene og ikke etter kjerneelementene?"

Svein Erik Andreassen

Fagfornyelsens begrepsbruk

Kompetansemålene innenfor fagfornyelsen blir beskrevet sammen med begreper som «grunnleggende ferdigheter», «tverrfaglige tema» og «kjerneelementer». Men når begrepene har uklart innhold og derfor er vanskelige å skille fra hverandre, kan forsøket på å oppnå presisjon lett føre til at man heller mister oversikten.

Dybdelæring: En ny utdanningsfarsott?

Utdanningsforskning er et ungt forskningsfelt, og i likhet med andre fag som har kort forskningstradisjon, bærer det preg av en del barnesykdommer. En slik barnesykdom er at det med jevne mellomrom kommer farsotter med et svakt forskningsfundament som får ufortjent mye oppmerksomhet. Eksempler på slike farsotter i utdanning er læringsstiler, læringspyramiden, Hatties «visible learning» og Lesing på talens grunn. En ny bok om dybdelæring av Fullan, Quinn og McEachen er nå oversatt til norsk. Dessverre gir en gjennomlesing av denne boken grunn til bekymring for at vi med dybdelæring står overfor en ny slik farsott i utdanning.

Bærekraftig utvikling, tverrfaglighet og dybdelæring: fra big ideas til store spørsmål

Det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene vil lede til en tverrfaglig, systemisk forståelse og kompetanse som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Denne artikkelen foreslår at man heller tar utgangspunkt i det vi lurer på i dag.

Dybdelæring og nye fag i fremtidens skole

Fremtidens skole skal ruste elevene til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. Undervisningen skal i større grad reflektere behovet for nye kompetanser. Elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene samtidig som deres faglige forståelse styrkes.

Lærerrommet: Hva betyr elevmedvirkning i fagfornyelsen?

Med de nye læreplanene skal også lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. Hva er egentlig elevmedvirkning?

Lærerrommet: Hva er dybdelæring i fagfornyelsen?

Hva betyr dybdelæring, og hva betyr det ikke?

Medborgerskap

Ludvigsenutvalget ga råd om utformingen av framtidens skole, og ordet medborgerskap dukket opp som et viktig begrep. Det handler blant annet om å leve sammen i fellesskap.

Kritisk tenkning

I den pågående fagfornyelsen blir kritisk tenkning holdt fram som et svært viktig satsingsområde, blant annet ved at det inkluderes eksplisitt i den nye kompetansedefinisjonen. Derfor blir det viktig å finne gode måter å arbeide med kritisk tenkning i klasserommet på.

Tilbake til toppen

3. Eksterne ressurser

"Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Kunnskap og kompetanse er nødvendige forutsetninger for å finne løsningene på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer."

Regjeringen.no

Utdanningsdirektoratets samleside

Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fag. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. På denne siden finner du alle læreplanene, samt ressurser til arbeid med innføring. 

Stortingsmeldingen: Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. 

I denne meldingen legger regjeringen frem forslag til hvordan innholdet i grunnskolen og videregående opplæring skal fornyes for at barn og unge skal få gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning i deres liv – både i oppveksten og som et godt utgangspunkt for videre utdanning og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen skal gi den enkelte elev, lærling og lærekandidat de beste forutsetninger for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både i nære mellommenneskelige relasjoner og i samfunnet.

Utdanningsforbundets samleside om Fagfornyelsen

Her finner du balnt annet tips og råd til arbeidsplasstillitsvalgte og skoleledere, siste nytt fra Utdanningsforbundet.no og sprørsmål og svar 

Kompetansepakke fra Universitetet i Agder

I samarbeid med fylkesmannen i Agder er det utviklet en kompetansepakke til bruk i grunnskolen i forbindelse med innføring av fagfornyelsen høsten 2020. Pakken består av syv videoer med tilhørende oppgaver og er ment som et støttende verktøy i arbeidet med de nye læreplanene.

Høgskolen i Innlandets samleside om Fagfornyelsen

Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling jobber med fagfornyelsen på ulike plan:

  • Undervisningsmateriell for lærere i barneskole, ungdomsskole og VGS for arbeid med de tverrfaglige temaene.
  • Implementering av de tre tverrfaglige temaene i grunnskolelærerutdanningen, MGLU ved Høgskolen i Innlandet.
  • Fagdager og lærerseminarer med fokus på bærekraftig utvikling og tverrfaglig arbeid med særlig fokus på integrering av de tre tverrfaglige temaene blir gjennomført hvert år.
  • Jobber sammen med ulike aktører i Norge og internasjonalt.
  • Innspill har blitt gitt til læreplanen på hver høring relatert til fagfornyelsen.

Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020)

Fra og med skolestart 2020 tar norske skoler i bruk nye læreplaner. Fagfornyelsen innebærer at innholdet i alle læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring fornyes. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen.

NEI, VI SKAL IKKE IMPLEMENTERE NYE LÆREPLANER

Mange snakker om at vi nå skal implementere nye læreplaner i norsk skole. Men skal vi egentlig det?

Ludvigsen-utvalgets utredning

Tilbake til toppen