Utvider klimadebatten: Naturvitenskapen alene løser ikke klimakrisen

Med oppstarten av Oslo miljøhumanoria ved UiO i 2019, samles humanistiske krefter for å bidra i kampen mot klimaendringene.

Skrevet av Hanne Christiansen

I oktober kom den siste store rapporten fra FNs klimapanel. Budskapet var dramatisk, men utvetydig: Klimagassutslippene må halveres de neste 12 årene, skal vi unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Dessverre ligger vi dårlig an til å nå selv det mindre ambisiøse togradersmålet satt i Parisavtalen.

Målene kan virke tydelige nok, men å løse klimakrisen står fortsatt som vår tids mest komplekse utfordring. Hvor passer humaniora inn i dette krevende arbeidet?

UiO lanserer Miljøhumaniora

– Entusiasmen for miljøhumaniora som vi opplever nå, viser at forskere ønsker å utveksle perspektiver og stille nye spørsmål for å finne svarene vi trenger, sier interim-leder av Oslo School of Environmental Humanities, Mette Halskov Hansen. Foto: Camilla Chausse/UiO

Under Humanioradagene i 30. og 31. oktober lanserte UiO den nye tverrfaglige satsningen Oslo School of Environmental Humanities (OSEH). Oslo miljøhumaniora føyer seg inn i en voksende internasjonal bevegelse av humanistisk forskning på miljø- og klimaspørsmål, og er en av fem nye faglig prioriterte satsinger ved Det humanistiske fakultet de neste fem årene.

– Forskere innen alle de humanistiske disiplinene har jobbet med miljøspørsmål i lang tid, sier interim-leder for Oslo miljøhumaniora og professor i Kinastudier ved UiO, Mette Halskov Hansen.

– Men det er først de siste ti årene at vi har fått et sterkt fokus på at humaniora er for lite involvert i store forskningsprosjekter om klima og miljø, som hittil har vært dominert av naturvitenskapen.

Spesielt godt egnet

At naturvitenskapen alene ikke kan løse klimakrisen, er langt på vei i ferd med å bli en etablert sannhet.

Det mener Sverker Sörlin, professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Han har lenge vært en av Skandinavias ledende stemmer innen miljøhumaniora, og var i Oslo for å delta på lanseringen av OSEH.

 Humanistiske forskere er uvanlig godt egnet til å analysere og forstå hvordan samfunn omstilles, mener Sverker Sörlin, professor i miljøhistorie ved KTH i Stockholm. Foto: Camilla Chausse/UiO


– Religion, kultur, samfunnsforståelse, historisk innsikt og filosofi. Om man legger sammen alle de humanistiske vitenskapene, kan man stille et enkelt retorisk spørsmål: Kan vi egentlig håndtere så store og komplekse samfunnsutfordringer uten den kunnskapen? Det går ikke, sier Sörlin.

Han mener det nesten er overraskende at humanistiske perspektiver først nå begynner å komme på banen i klimadebatten.

– Svarene på hvorfor store økonomiske, politiske eller verdimessige omveltninger har skjedd tidligere, finnes i humaniora. Denne kunnskapsbasen er allerede etablert, men den må mobiliseres og tilpasses klimaspørsmål, sier Sörlin.

Skaper nye muligheter

Lanseringen av OSEH ved UiO vil gi et nytt insentiv for tverrfaglig samarbeid, og har allerede vekket stor interesse i fagmiljøene, ifølge Halskov Hansen.

Hun forteller at satsningen vil bidra til bedre tilgang til viktige forskningsmidler, og bygge ny undervisning innen tverrfaglig miljøforskning på bachelor- og masternivå.

– Dette er et felt med stor interesse særlig blant yngre forskere, og vi er glade for at satsingen også vil gi nye muligheter for doktorgrads- og poststipendiater, sier hun.

Brobygging

WWF-leder Bård Vegar Solhjell. Foto: Camilla Chausse/UiO

Den tyske sosialantropologen Dr. Ursula Münster, tilknyttet Rachel Carson-senteret ved universitetet i München, skal lede satsningen som starter opp tidlig i 2019.

Hovedmålsettingene er allerede på plass, og sentralt står en ambisjon om å bygge dialog ikke bare på tvers av fagmiljøene, men også utenfor akademia.

– Vi ønsker å samarbeide tett med miljøorganisasjoner, politikere, utdanningsinstitusjoner og andre samfunnsaktører, forteller Halskov Hansen.

I salen under lanseringsarrangement 31.oktober, var representanter for både tankesmien Civita og WWF tilstede. WWF-leder Bård Vegar Solhjell ønsket velkommen perspektiver som kan bidra til å utvide klimadebatten fra rene diskusjoner om teknologi, til en bredere forståelse av menneskenes forhold til naturen.

Halskov Hansen sier OSEH står klare til å plukke opp ballen:

– Vi kommer til å jobbe hardt for skape møteplasser og dialog med organisasjoner og politikere, så vi kan spisse samtalen og ta tak i spesifikke problemstillinger sammen.

Skal humaniora levere løsninger?

Spennet av problemstillinger som Oslo miljøhumaniora vil romme er både vidt og variert.

Hva kan en studie av kinesiske skolebøker fortelle oss om ulike kulturers måte å forstå menneskenes forhold til naturen? Hvordan påvirker visuelle paradigmer våre forestillinger om jordkloden? Hvilke ord bruker vi for å beskrive en klode i geologisk endringer?

Samtidig preges klimadebatten fortsatt av krav om rask handling og konkrete løsninger.

Sörlin mener noe av det som er nytt med miljøhumaniora, er at bevegelsen vil dra humanistiske forskere inn i en mer proaktiv relasjon.

– Vi er vant til å analysere og forklare, og har nok kanskje hatt en viss prinsipiell skepsis mot å engasjere oss i retning av løsninger. Mitt syn er at man kan og bør gjøre det – ellers må jo noen andre gjøre det. Det er logisk at de som er best egnet, også er de som tar jobben, sier Sörlin.

Halskov Hansen er likevel opptatt av humanistiske forskere ikke kan pålegges noe leveringskrav om løsninger.

– Det vi kan bidra med er for eksempel å se nærmere på hvordan mennesker tilpasser seg store klimatiske endringer, og vi kan utforske alle de kulturelle, sosiale og emosjonelle aspektene av klimaendringene som ikke kan måles og veies, sier hun.

Foreslåtte artikler