Vedvarende lese- og skrivevansker – noen digitale muligheter

Norsk skole har i løpet av noen få tiår gjennomgått omfattende endringsprosesser. I begynnelsen av dette århundret trodde jeg, og mange med meg, at digitale læremidler ville «revolusjonere» skolehverdagen. Ikke minst var jeg optimist på vegne av elever og studenter med ulike former for lese- og skrivevansker. Men til tross for at både Kunnskapsløftet og meldingen til Stortinget om tidlig innsats (st.meld nr. 16 2006-2007) har fokusert på IKT og tidlig intervenering, er digitale læremidler fremdeles ingen selvfølge, selv for elever med alvorlige dyslektiske vansker. Vi vet at det er mange skolerelaterte pc-er som ikke blir brukt optimalt. For å bryte denne tendensen ønsker jeg å inspirere skoleledere til å se nytten av å bygge opp en funksjonell verktøykasse med et godt utvalg av programvare – og enda viktigere – å investere i lærernes digitale ferdigheter!

Didaktisk digital kompetanse

Den digitale revolusjonen og økt teknologitilgang har gitt elever med lese- og skrivevansker rett til å bruke pc og tekstbehandler med talesyntese, retteog prediksjonsprogram, digitale ordlister og andre multimodale læremidler i undervisningen (Krumsvik 2007). Elever som av ulike årsaker strever med å skrive og forstå det de leser, opplever det å bruke data som kjærkomne «proteser» i skolehverdagen¹.

Dessverre finnes det lite litteratur og forskning om effekten av bruk av IKT i undervisningen, og det er grunn til å etterspørre mer dokumentasjon. Det å måle effekten av digitale læremidler i undervisningen er komplisert, men det fins forskning som viser at bruk av data i selve skriveog leseopplæringen har gitt god effekt. Stefan Gustafson (2011), Linköping universitet.

Det er helt vesentlig at elever har lærere med god kunnskap om aktuell programvare og ferdigheter til å bruke disse. Altfor mange lærere har svært liten kompetanse på didaktikk som integrerer digitale verktøy (Wølner 2010). Tilbakemelding jeg ofte får av eldre elever, er at differensiering ødela selvfølelsen deres, enten de ble plassert i egne grupper eller mottok enetimer. Derimot kan integrering av digitale læremidler i undervisningen være avgjørende for at flere elever som strever, får nytte av den samme faglige undervisningen som de andre elevene.

Tre case

Jeg skal i det følgende ta utgangspunkt i tre case, Per, Kurzai og Hanna, som kan representere en syntese av elever jeg har møtt – elever som ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for. Alle tre følger ordinær undervisning, men har lave lese- og skriveferdigheter² og lav mestringsfølelse. Ingen er utredet for sine lærevansker, og de har heller ikke fått systematisk opplæring i bruk av digitale læremidler. For øvrig har de svært ulike forutsetninger for å mestre skolen.

Per går på ungdomsskolen – 9. trinn. Han har venner og en støttende familie, men ønsker likevel ikke lenger å gå på skolen. En metodikk som bygger på «mer av det samme», har vist seg å ha liten effekt. Han viser stor vegring med hensyn til både lesing og skriving. På skolen har han møtt liten forståelse for å få benytte datakompenserende læremidler. Dette kan være en årsak til at han viser stor grad av uro og har lav toleransegrense. Han ser at avstanden til de andre elevenes ferdigheter stadig øker, og det stresser han.

Kurzai har bodd i Norge i tre år. Han gjennomførte norsk ungdomsskole med svært lave karakterer i de fleste fag, også i matematikk. Overgangen til videregående skole har vært krevende siden han har for lavt ordforråd til å mestre de økte kravene til teori. Kartlegging viste at han har store språkvansker og at han trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående skole.

Hanna har store adferdsvansker. Hun har nettopp flyttet og begynt på 4. trinn på ny skole. På denne skolen «oppdager» straks lærerne at hun har stor vegring med hensyn til lesing og skriving. PPT stiller diagnosen spesifikke lese- og skrivevansker. Skolen har heldigvis en velutstyrt verktøykasse, og lærerne har god kunnskap i integrering av digitale medier.

En innholdsrik verktøykasse

Det å utvikle gode læremidler er kostbart, og det krever kontinuerlig oppgradering og tilpassing til et krevende publikum. Mange av de programmene jeg skal presentere her, har private rettigheter. Jeg har ingen økonomiske fordeler av å fremheve enkelte program. Noen har jeg brukt selv gjennom mange år, mens andre har jeg fått positiv tilbakemelding om at de både har lav brukerterskel og gir god effekt. Jeg har foretatt et utvalg av programvare som de fleste elever kan ha nytte av på sitt nivå, men alle programmene er avhengig av lærers kunnskaper til å integrere dem i undervisningen.

Drillprogram og verktøyprogram (mange av dem gratis) som tilfredsstilte våre behov for ca fem år siden, er ikke lenger så ettertraktet. Det finnes rimelige læremidler som fremdeles er nyttige, men som enten har «gammeldags» lay-out eller som ikke kan benyttes på nyere versjoner av Windows eller på Mac. Ett slikt program er Analyse ³ (Engenes og Norborg 2007, kap. 7). Dette er et visuelt program med fokus på lange setninger, gjentaking og hyppig bruk av ord, sammenbinding av setninger, og/å osv. Ved hjelp av Analyse, prosessorientert skriving (Dysthe 1993) og gode norsklærere vet jeg at både elever og studenter har fått økt selvtillit og forbedret skriveferdighetene sine.

Både Per og Kurzai har profittert på å lære seg å bruke Analyse i skriveprosessen, men ikke dette programmet alene. Sammen med IKT-baserte lesehjelpemidler får de blant annet aktiv lydstøtte. Tekst-til-tale-synteser og DAISY-bøker gir elever med lesevansker lettere tilgang til fagstoff og informasjon og skjønnlitterære opplevelser (Landmark og Deila 2010). Ved å lytte til det de selv skriver, får elevene ofte en forståelse for egen tekstskaping. Å lytte gjør det også lettere for dem å avgjøre om det de har skrevet, er riktig og forståelig.

Det finnes gratis tekst-til-tale-syntese på norsk som heter LingSpeak Arne. Noen, men ikke alle elever liker å bruke den. Jeg anbefaler at det investeres i talesynteser, for eksempel fra Activium⁴. Selv har jeg god erfaring med TextPilot⁵, et program som kan brukes på bokmål, nynorsk eller engelsk. Programmet har mange funksjoner, som opplesing av tekst (med gode talesynteser), ordprediksjon, stavekontroll, oppslag i ordbøker osv. TextPilot er et program som har svært lav brukerterskel og tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det tilpasser seg lett den enkelte bruker og finnes både som individuell versjon (spesielt for dyslektikere) og en skoleversjon. Sistnevne er serverbasert og inneholder en rekke nyttige verktøy også for lærer. TextPilot kjører i bakgrunnen av de fleste andre program og tilbyr sine funksjoner til bruk i OpenOffice, Microsoft Word, Outlook, Internet Explorer, It’s Learning/ Fronter og mange flere.

Lingdys⁶ og CD-ord⁷ er tilsvarende program. Lyngdys (Lingright og Lingdys tysk) oppleves av mange å være mer tungvint å bruke, men passer spesielt godt for enkelte dyslektikere. En dyslektiker vil imidlertid alltid ha behov for pedagogisk hjelp for å ha nytte av programmet. CD-ord har gode skoleavtaler. Programmet er også serverbasert, noe som betyr at alle elever kan profittere på å bruke programmet.

Kurzai opplevde det befriende å kunne «leselytte» til fagbøker. For elever som strever med å lese, kan det å lage lydfiler av korte og særlig lengre tekster og dokumenter være helt avgjørende for mestring. For synshemmede og lesesvake elever i grunnskolen og videregående skole kan slike bøker lånes på Huseby kompetansesenter⁸. Studenter på universitet, høyskole og fagskolenivå kan låne faglitteratur hos Bibliotek for lyd og punkt (NLB)⁹. I tillegg kan både barn og unge med lese-/ og synsvansker låne skjønnlitteratur hos NLB, og på den måte bli mer fortrolig med å lytte til tekster. Det å profittere på bruk av lydbøker er svært individuelt. Selv om også Per fikk opplæring i å bruke lesehjelpemidler, likte han det dårlig. Han opplevde det som tidkrevende og direkte smertefullt.

Tankekartprogram

Enten elevene går på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående skole, er etnisk norske eller hører til språklige minoriteter, bør det trenes på nye ord og begreper. Ved å tenke seg til bedre språk ved bruk av blant annet tankekart, får barna ofte bedre grep om begreper (Ottem 2009). Gode tankekartprogram inneholder funksjoner som gjør det enkelt å bruke bilder, video, animasjon, lyd og tekst, som kan være til hjelp i ulike fag og på alle nivåer. Mange skoler synes digitale læremidler er for dyre, men et program som for eksempel Kidspiration¹⁰ for barneskolen eller Inspiration¹¹ for de litt eldre, koster tilsvarende to vikartimer! Gratis nettbaserte tankekartprogram (for eksempel Freeman) kan oppleves mer tungvinte i bruk, og de mangler ofte pedagogiske muligheter som ligger i de nevnte programmene.

Det å bruke tankekart er blitt mer vanlig, også med penn og papir. Men den nettbaserte metodikken er utrolig nyttig, særlig for lesesvake elever. Verken Per eller Kurzai hadde erfaring med å bruke tankekart. Ved hjelp av tankekartprogram mestret Per raskt å organisere, strukturere og skape oversikt over aktuelle temaer på grunn av sine gode visuelle forutsetninger. Dette er også en fin måte å aktivisere forkunnskapen til nye temaer på. I forbindelse med prosjektoppgaver bør arbeid med tankekart være en fordel for alle elever. I denne sammenheng er det viktig å fremheve at Per som tidligere hadde samarbeidet svært dårlig, ble nå en ressurs i gruppearbeid!

Økt begrepsforståelse

Det er en tankevekker at relativt mange elever, også elever som faglærer vurderer som sterke, har vansker med å forstå en fagtekst. Dette gjelder for personer helt opp på høyskolenivå. Undersøkelser (Skjelbred og Aamotsbakken 2010) viser også at det arbeides for lite med selve læreboklesingen. Lærer må ha økt fokus på begreper og bruke ulike strategier for hjelpe elever med å forstå en fagtekst eller en tekst de har skrevet selv.

Men dersom elever skal få bedre begrepsforståelse, bør de tidlig lære seg å samle på vanskelige ord og uttrykk som de møter i undervisningen. Dette gjelder også i tallrelaterte fag. Cesilie Helberg Christersson (2010) finner i sin masteroppgave sterk korrelasjon (0,97) mellom begrepskunnskap og tekstforståelse.

Kurzay strever også med matematikk, men har ikke dyskalkuli. Siden han aldri hadde fått innføring i relativt enkle begreper som multiplikasjon, subtraksjon osv. på norsk, hadde han fått store hull i matematikken. I tillegg har han lært en annen måte å løse grunnleggende oppgaver innen de fire regningsartene på. Ved å bruke Begrepsbasen¹² aktivt i samarbeid med lærer, ble matematikk lettere for ham. Nettstedet er primært ment å være et verktøy for å lette innlæring av nye ord og begreper, spesielt for minoritetsspråklige elever på videregående skole. I tillegg til selve basen finnes det to oppgavesamlinger, en nivåbasert beregnet på svakere elever på grunnskolenivå og en for alle elever i videregående skole. Aktiv bruk av Begrepsbasen kan virke arbeidskrevende, men det er verd strevet på sikt. Videre anbefales det at skoler investerer i digitale ordbøker, for eksempel iFinger. Til orientering så er Lexin¹³ gratis, nettsiden er spesielt utviklet for minoriteter og finnes på mange språk.

Grammatikk er et emne mange elever synes er vanskelig, tørt og kjedelig. For elever med lav lese- og skrivekyndighet er det viktig å trene på grammatiske regler – ikke minst for å lære og forstå begreper lettere. GREI¹⁶ (Grammatikkspill for Elever på Internett) er gratis dataspill i grammatikkopplæringen for alle elever på grunnskolen og i videregående opplæring. Det har lav brukerterskel, men kan virke noe «gammeldags». (GREIprosjektet ble gjennomført i 2003). Programmet kan brukes som et supplement til tradisjonelle grammatikkøvelser på bokmål, nynorsk og flere fremmedspråk. Brukerundersøkelser som måler elevenes grammatikkunnskaper før og etter bruk av spillene og andre dataaktiviteter, gir positive resultater. Undersøkelsen viser at elevene foretrekker dette fremfor vanlige øvelser.

Hanna og den andre leseopplæringen

Utredningen viste at Hanna har gode evner. På grunn av stor diskrepans mellom ferdighetene hennes på lese- og skriveområdet og hennes kognitive kapasitet hadde hun utviklet adferdsvansker. Hun profitterte raskt på metoden «Å skrive seg til lesing med talesyntese og talende tastatur (STL+)». Artikkelen «Lærer å lese fortere med data» (Dagsavisen 18. og 19. oktober 2011) informerer om metoden og viser til effekten av denne i en dansk undersøkelse (Vidje, G. m.fl. 2011). Selv om metoden er beregnet på begynneropplæring, kan elementer av metoden brukes i den andre leseopplæringen.

Arne Trageton (2004) har siden 1990-tallet oppfordret skolene til å lære barn å lese gjennom å lære dem å skrive først – på pc. Metoden «Å skrive seg til lesing» (STL) er videreutviklet i Sverige av Mona Wiklander. I Norge er hennes idéer videreført av Tone Finne, Bredtvet kompetansesenter, som hevder at lydstøtten er avgjørende for at elevene blir mer selvhjulpne, når det gjelder å lære basisferdighetene lesing og skriving. Talesyntesen gjør metoden ekstra nyttig, ikke minst for elever med annen språklig bakgrunn enn norsk. Alle kan oppleve å mestre på sitt nivå.

Hanna strevde også med å skrive for hånd. I tillegg til metodikken STL+ brukte hun skriveprogrammet Skoleskrift (Lesesenteret i Stavanger). Dette er et pc-basert verktøy for skriveøvinger med bokstavlyd. Den multisensoriske stimuleringen gjør programmet velegnet både for «normalelever», flerspråklige elever og elever med behov for spesialpedagogisk trening i henhold til bokstavlæring og staving. Å mestre touch-metoden på tastaturet mener jeg er nødvendig for alle elever dersom de skal kunne profittere på bruk av pc i undervisningen.

Hanna profitterte også på begrepstrening ved bruk av tankekart. Undersøkelser viser at intensiv begrepsopplæring i småskolen gir god effekt og markant fremgang i både skriving, lesing, språkforståelse og matematikk. Tankekartprogrammet Kidspiration (Mikrodaisy) er et visuelt program beregnet både på de yngre og de litt eldre elevene som trenger hjelp og inspirasjon til å lage oversikter over nye begreper og aktuelle temaer.

SymWriter¹⁷ ble Hannas første tekstbehandler, et program som gir både bildeog talestøtte. Ikke minst er det viktig at det lett kan kombineres med metoder som den enkelte lærer allerede har god erfaring med. Lærersamarbeid anbefales.

E-Lector¹⁸ er et pedagogisk lese- og skrivetreningsprogram med talesyntese, som blant annet fremmer repetert lesing (Klinkenberg 2005) og kan gjøre lesingen mer lystbetont. Med fullversjonen følger det med et stort øvingsarkiv med lyder, diftonger, høyfrekvensord, dobbeltkonsonanter, tekster osv. på både bokmål og nynorsk.

Men det finnes gode råd uten å kjøpe kostbar programvare. Tast lurt (Ekstrøm m.fl. 2007) er et hefte med tips og idéer om hvordan en helt vanlig pc kan benyttes bedre i undervisningen. Tekstbehandleren fungerer her både som et hjelpemiddel for eleven og som et verktøy for pedagogen til utvikling av læringsmateriell.

Det å utnytte mulighetene i Word er kanskje noe av det viktigste vi kan lære våre elever. Noen elever kan foretrekke å lese en tekst på skjerm med blå bakgrunnsfarge og gul skrift, mens andre helst vil ha det omvendt. Skrifttype og størrelse kan også gjøre store forskjeller. Kanskje er dette selvfølgeligheter, men det er viktig, og ikke alle tenker på det!

Veien videre…

Det er stor enighet om at for mange lese- og skrivesvake elever er underytere i norsk skole. Lese- og skriveopplæringen må ses på som en helhet, der bruk av digitale læremidler er én av flere arbeidsmåter som kontinuerlig må vurderes opp mot hva elevene kan ha nytte av. Skal skolen ivareta prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, må den legge til rette for bruk av IKT allerede fra første trinn.

Med fokus på universell utforming og et inkluderende læringsmiljø¹⁹ vil digitale læremidler i fremtiden bli lettere tilgjengelig for alle elever. Med en slik tilnærming vil flere elever med «usynlige handikap» oppleve mestring. Ikke minst er det viktig at elever som strever med lesing, blir fortrolige med å finne informasjon på Internett og bruke sosiale nettsteder osv. på en konstruktiv måte.

Frafallet i den videregående skolen er et stort samfunnsproblem – så mange som én av fem fullfører ikke. En OECD-undersøkelse²⁰ viser at i Norge er det 57 prosent på videregående nivå som gjennomfører opplæringen på normert tid, dette øker til 71 prosent to år etter normert tid. Flere OECD-land klarer å få godt over 80 prosent gjennom videregående opplæring to år etter normert tid. Norge ligger nær landgjennomsnittet for gjennomføring på studiespesialiserende programmer, men betydelig under for yrkesfagene.

Nordens Välfärdscenter²¹ utfordrer Norge til å satse sterkere på bruk av pc i lese- og skriveopplæringen. Noe annet er diskriminering, mener de. Hvis skoleansvarlige på kommunalt og fylkeskommunalt nivå forstår verdien av å fylle opp den pedagogiske verktøykassen med gode digitale læremidler og samtidig øke faglærers digitale ferdigheter, vil dette gi god synenergi.