Bjarne Røsjø

– Alle har gått på skole og har en mening om hva slags undervisning som fungerer godt, og det er bra! Men noen meninger understøttes av forskning, mens andre meninger springer ut av personlige erfaringer. Det er viktig å være klar over den forskjellen, sier Sibel Erduran.

– Alle elever i norsk skole skal få oppleve mestring og en tilpasset undervisning. Det gjelder også elever med stort læringspotensial, sier statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet. Men kritikere frykter at departementet satser mer på fagre ord enn på reelle endringer.

Jasper trivdes bra de første årene i grunnskolen, med lærere som så at han var ekstremt evnerik og forsøkte å støtte ham framover. Men så kom nye lærere og mente at han var «midt på treet», og snart ble skolen et vanskelig sted å være. – Historien er dessverre ganske typisk for det mange evnerike barn kan oppleve, sier professor Ella C. Idsøe.

Elever ved Rognan ungdomsskole vurderte håndteringen av restavfall hos kabelprodusenten Nexans. De kom tilbake med gode råd som førte til at bedriften kan redusere restavfall-mengden til det halve. – Vi sparte nesten 100 000 kroner det første året. Disse ungdommene ga virkelig gode råd, sier fabrikksjef Karl Peter Johansen.

I fremtiden trenger vi mer og mer teknologisk allmenndannelse, nærmere bestemt grunnleggende kunnskap om hvordan teknologiske systemer er satt sammen og fungerer. – Da må skolen bli mer praktisk, for teknologi er en arena der man må bruke både hender, hode og skapende evner, mener Liv Oddrun Voll ved Naturfagsenteret og Skaperskolen.

– Økologi er ikke en ideologi, en religion eller et politisk program – men et realfag som handler om å beskrive, forstå og forutsi naturens gang. Og den vitenskapen forteller oss at det faktisk går bedre og bedre på mange miljøområder, sier professor Geir Hestmark.