Elisabeth Rongved

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.

Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.

Barnebokforfatter Bjørn Arild Ersland har som mål at alle norsklærere i barneskolen skal bli trygge i å undervise barn i skapende og kreativ skriving. Nå skal han få hjelp fra lærere og elever i Lindesnes til å finne ut hvordan det kan gjøres.

De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.

Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette ikke stemmer.

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.

Førsteklassingene ved Vaulen skole skriver brev til læreren sin to ganger i uka når de har hjemmeskole. Det motiverer – og er god skrivetrening!

I førsteklasser som går gjennom alle bokstavene før jul, ligger det store muligheter for en spennende lese- og skriveundervisning.