– Alle elever skal få oppleve en tilpasset undervisning

Statssekretær Remen har lest Titans artikkel om hvordan om hvordan fjerdeklassingen «Jasper» opplevde skolehverdagen sin, med lærere som nektet å erkjenne at han var ekstremt evnerik. Jasper utviklet etter hvert både tvangstanker, angst og skolevegring – som elever ofte gjør når de ikke blir tilstrekkelig stimulert i skolen.

Statssekretæren reagerer med å påpeke at Utdanningsdirektoratet høsten 2019, på oppdrag fra departementet, laget en oppdatert veileder som skal hjelpe skolene med å legge til rette for elevene med stort læringspotensial.

– Veilederen skal gjøre det enklere for skoleeierne å utnytte mulighetene de har i regelverket og gi bedre tilpasset undervisning, forteller Remen.

Bakgrunnen for at departementet ga dette oppdraget til Utdanningsdirektoratet, var at det såkalte Jøsendal-utvalget i 2016 kom til at skolene ikke utnyttet handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering.

– Med andre ord: Det er utfordringer knyttet til regelverksforståelse og regelverksetterlevelse for denne barne- og elevgruppen. Utdanningsdirektoratet utvikler også en e-læringsmodul for at lærere i skolen og ansatte i PP-tjenesten skal få bedre kompetanse i å tilrettelegge for elever med stort læringspotensial. Innholdet i e-læringsmodulen skal være ferdig våren 2020, forteller Remen.

Den viktigste jobben skjer på skolene

Den viktigste jobben for disse elevene er den som skjer hver dag på skolene, ifølge Remen.

– Det første steget er å anerkjenne at disse elevene finnes i norske klasserom, og deretter må det finnes en systematisk tilnærming til elevgruppen. Noen kommuner har laget en egen strategi for arbeidet, som kan bidra til både bevisstgjøring og bedre oppfølging. Men vi får også spørsmål om hjelp til hvordan møte og legge til rette for disse elevene. Her kan den oppdaterte veilederen være til hjelp for kommunene, mener Remen.

Statssekretær Remen understreker at den nye stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap, som kom i november 2019, varsler at departementet vil vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven for elever med stort læringspotensial.

– Vi ser også at elever som ønsker større utfordringer ofte har nytte av å komme sammen med andre i samme situasjon. Derfor har vi etablert talentsentre i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Der kan unge som ønsker ekstra utfordringer i matematikk, naturfag og teknologi, møtes og utvikle sine interesser. Den første evalueringen viser at sentrene på kort tid er blitt et svært godt tilbud til elevene. De fire sentrene har nå blitt en permanent ordning, forteller Remen.

Tror ikke på store endringer

– Det er bra at disse elevene er nevnt i stortingsmeldingen, men jeg har ikke stor tro på at det blir store endringer, sier professor Ella C. Idsøe ved Naturfagsenteret i et intervju med Utdanningsnytt. Idsøe har forsket på evnerike barn i årevis og kjenner «Jasper» og hans historie svært godt.

Professor Idsøe har lest stortingsmeldingen om «inkluderende fellesskap» svært nøye, men er ikke veldig imponert.

– I 2016 kom det også en stortingsmelding: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, som også nevnte disse elevene. Men det er liten vits i å lage meldinger og ikke gjøre noe, da blir det bare fine ord. Det er ikke det disse elevene trenger, sier Idsøe. I intervjuet med Utdanningsnytt lister hun opp tre viktige punkter:

• Presisere elevgruppens rett til tilpasset opplæring på linje med øvrige elever
• Presisere elevgruppens rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de ikke har tilfredsstillende læringsutbytte
• Avklare PPTs rolle i en identifiseringsprosess og i arbeidet med kompetanseutvikling i skolen

– Tilfeldig hva de evnerike får av hjelp

Safina de Klerk er leder av Talentsenteret ved Oslo vitensenter. Hun har lest artikkelen om Jasper med stor interesse og kjenner seg godt igjen i det inntrykket Jasper og hans familie har fått av det norske skoleverket.

– Jeg er enig at det er veldig tilfeldig hva de evnerike barna får av hjelp. De kan være riktig heldige og møte på en skole og en skoleledelse som anerkjenner at dette er barn med spesielle behov, eller de kan være uheldige og treffe på en slik skole som Jasper forteller om, kommenterer hun.

– Det er nokså vanlig at slike barn bare blir satt til å gjøre oppgaver fra læreboka for det neste klassetrinnet, men det er ikke godt nok! De trenger mer tilpasset opplæring, mer komplekse oppgaver og anledning til å få være kreative og utforskende, sier hun.

– For oss som jobber med evnerike barn, er det godt kjent at jo lenger tid det tar før disse barna faktisk blir møtt på sine behov, jo mer sannsynlig blir det at de utvikler tvangstanker og atferdsproblemer eller dropper ut av skolen. Det er til tross for at det står veldig klart i opplæringsloven at hvert barn har rett på en tilpasset opplæring, etter deres nivå og forutsetninger.

Skuffet over veilederen

Safina de Klerk er skuffet over veilederen som statssekretær Julie Midtgarden Remen fremhever.

– Den er i bunn og grunn ikke noe mer enn en spesifisering og klargjøring av hva lovverket gir rom for av tilpasset opplæring for denne elevgruppen, med fokus på tiltak som hospitering, forsering (det å hoppe over et klassetrinn) og fremskutt skolestart. Problemet slik jeg ser det, ligger i at det er svært vanskelig å finne fleksibiliteten til å lage et skoleløp som passer elevens behov hvis eleven har et stort læringspotensial. Det er svært få "offisielle" broer mellom barneskole, ungdomsskole, videregående og høyere utdanning. Du er derfor prisgitt skolen og kommunen du bor i, mener de Klerk.

– En presisering av lovverket er vel og greit, men det hjelper lite med et lovverk som gir rom for tiltak når det ikke eksisterer en formalisert mal og "veier" man kan ta. Vi skal blant annet huske på at disse elevene som regel ikke er flinke i alle fag, men i noen fag – og da hjelper det lite å bare flytte dem opp et par klassetrinn!

De evnerike «klarer seg ikke selv»

Safina de Klerk understreker at retten til spesialopplæring burde gjelde både de sterke og de svake elevene.

– Men i 2014 kom Utdanningsdirektoratet med et rundskriv om tolkningen av opplæringsloven. Der står det svart på hvitt at retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det ser jeg på som ren diskriminering, sier de Klerk.

Det er nemlig slett ikke slik at de evnerike barna «klarer seg selv», som mange fortsatt tror.

– Det er typisk at barn sliter mer og mer med det som kalles asynkron utvikling jo høyere opp på en «evnerikhetsskala» de befinner seg. Det betyr for eksempel at et barn kan være mye sterkere faglig enn for eksempel emosjonelt eller finmotorisk, og dette kan bli veldig vanskelig for dem, forteller hun.

Safina de Klerk konstaterer at de evnerike barnas spesielle problemer har fått mer oppmerksomhet i løpet av de siste årene.

– Men det tar veldig lang tid å snu et så tungrodd skip som det norske skoleverket. I mellomtiden sitter det mange evnerike barn rundt om i norske klasserom og visner bort, advarer hun.

Underfinansierte talentsentre

Ordningen med talentsentre, som ble etablert som en treårig prøve ved fire vitensentre i 2016, er et eksempel på den økte oppmerksomheten. Talentsentrene er et tilbud til elever på 7. til 10. trinn i grunnskolen og til elever som går de to første årene i videregående opplæring. I mars 2019 kunngjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) at prøveordningen skal bli permanent.

– Det er fint at talentsentrene blir et permanent tilbud, men vi har jo ikke finansiering til å dekke det behovet som finnes. Vi har beregninger som tyder på at det er anslagsvis 6000 barn som trenger et slikt tilbud, 10-15 prosent av elevmassen, bare i Oslo. Men i dag har vi bare plass til 112 elever, påpeker hun.

Talentsenteret i Oslo er spesialisert på realfag, og de 112 elevene kommer til senteret to-tre dager av gangen fire ganger i året.

– Vår pedagogiske visjon er at elevene skal få lov til å være kreative. Realfagene er jo fullstendig teoretisert i skolen, men vi vil heller lære dem å koble kretser, lodde kontakter, bygge sine egne høyttalere, sånne ting. Det å få lov til å jobbe i praksis og se hva realfag faktisk er, utover formlene de leser i bøkene sine, er veldig inspirerende.

Møtt med stor interesse

Safina de Klerk understreker at Talentsenteret er blitt møtt med stor interesse fra lærerne.

– Vi er mye ute og holder kurs for lærere, og mitt inntrykk er at de fleste lærere gjerne vil følge opp de evnerike elevene så godt som mulig. De har jo sin yrkesstolthet! Men skoleverket er ikke satt opp til å ta hånd om disse barna, og for en lærer med begrenset med tid og ressurser blir det vanskelig å finne tid til en 14-åring som er interessert i kvantemekanikk, kommenterer hun.

Safina de Klerk ser for seg flere tiltak som kan settes inn for å bedre på dagens tilstander. Hun nevner to konkrete tiltak:

– For det første: Kunnskapen om hvordan man underviser evnerike barn, må inn i lærerutdanningen. I dag får lærerstudentene mye kunnskap om hvordan de skal håndtere de elevene som henger etter, men lite eller ingenting om hvordan de skal møte de elevene som tar ting veldig fort.

– For det andre mener jeg at ledelsen ved de enkelte skolene må legge til rette for at lærere skal kunne samarbeide om å lage dybdeoppgaver til disse elevene. Den samarbeidstiden som er tilgjengelig, brukes i dag opp på de faglig svake elevene, tilføyer hun.

Mer informasjon:

Stortingsmelding nr. 6 (2019-2020): Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Tilråding fra Kunnskapsdepartementet 8. november 2019

Utdanningsdirektoratet: Veileder – tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial. Publisert 18.10 2019.

Kari Oliv Vedvik: Regjeringen vurderer endringer i opplæringsloven. Utdanningsnytt.no, 14. november 2019.

Nito Aktuelt: Talentsenteret blir permanent: - Positivt for morgendagens ingeniører og teknologer. Publisert 29. april 2019

Stortingsmelding nr. 21 (2016-2017): Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Publisert 24. mars 2017.

Utdanningsdirektoratet: Veilederen Spesialundervisning. Sist endret 06.03 2017

NOU 2016:14 – Jøsendal-utvalget: De faglig sterke elevene må få bedre undervisning. Publisert 14. september 2016.

Kunnskapsenter for utdanning: Evnerike elever og elever med stort læringspotensial. En forskningsoppsummering - publisert mars 2016.

Oslo Vitensenters talentsenter i realfag