Hva er prinsippene bak rask bokstavprogresjon og hvor mange bokstaver bør elevene bli kjent med i uka?

Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret svarer på noen vanlige spørsmål om rask bokstavprogresjon.

Hva er fordelen med rask bokstavprogresjon?

- Det er stor variasjon i elevenes bokstavkunnskap ved skolestart. Noen kan alle bokstavene, både små og store, mens andre kan få eller ingen. Siden spriket er så stort, og med tanke på behovet for tilpassa opplæring, kan det være lurt å bruke relativt kort tid på den felles bokstavinstruksjonen, og heller legge til rette for flere økter med repetisjon og differensierte lese- og skriveaktiviteter i løpet av året.

- De fleste elever kan fint lære to bokstaver i uka uten problem. Derfor vil det være motiverende for mange elever å gå raskere frem med læringen.

Rask progresjon vil også føre til flere møter med alle bokstavene i løpet av året.

Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ

- Bruker man en eller to uker på hver bokstav, vil man i løpet av det første skoleåret ha mange møter med bokstavene man lærer først, men få med bokstavene man lærer sist i året. Går man raskere frem, vil elevene bli kjent med alle bokstavene tidlig, og få mer tid til å øve på de bokstavene de eventuelt synes er vanskelige.

- Mange elever skjønner prinsippet for hvordan bokstavlyder trekkes sammen til ord svært raskt, men før de har lært alle bokstavene, er det begrenset hvor mange ord de kan lese. Kan de flere bokstaver, vil de få muligheten til å lese og skrive mer, sier Lundetræ.

Hvor mange bokstaver i uka?

Lundetræ foreslår at man går igjennom to bokstaver i uka, med en repetisjonsuke uka etter høstferien.

- De sjeldne bokstavene – C, Q, W, X og Z – kan man gå igjennom i løpet av den siste uka. Slik kommer man gjennom hele alfabetet før jul. Hvilken rekkefølge bokstavene skal læres, kan diskuteres. Det kan ha sammenheng med læreverket man bruker, eller hva elevene allerede kan. Et viktig prinsipp er at bokstavene skal kunne brukes til å skrive og lese mange ord. Det er også lurt å spre formlike og lydlike bokstaver litt fra hverandre i tid.

Hva med dem som strever?

Mange kvier seg for å gå for fort frem med bokstavprogresjon i bekymring for de elevene som strever. I følge Lundetræ kan imidlertid en raskere innlæring også være til hjelp for disse.

- For elever som synes det er vanskelig å lære bokstavene, kan en rask progresjon gjøre at læreren enda tidligere legger merke til vansker hos eleven, og kan gi tidligere hjelp. Å gå bruke mindre tid på den første runden med bokstaver, vil også frigjøre tid til flere runder med bokstavinstruksjon, slik at elevene får ekstra tid til å jobbe med bokstaver de synes er vanskelige.

- En raskere progresjon gir også elevene mulighet til å arbeide med flere bokstaver over tid, og de unngår å få lite tid på å lære bokstavene som ellers ville blitt introdusert på våren.

Lundetræ anbefaler å minne foreldrene om at elevene vil få bokstavene repetert flere ganger i løpet av året, selv om man bruker kortere tid på den første innlæringen.

- Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første klasse.

Husk jevnlig kartlegging

Det er viktig å kartlegge elevenes kunnskaper jevnlig og hyppig, slik at læreren har oversikt over elevenes bokstavkunnskap.

- Når en elev har sikker og automatisert bokstavkunnskap, er det ikke nødvendig å kartlegge ham eller henne igjen. Men i utgangspunktet bør man sjekke bokstavkunnskapen hos elevene flere ganger i  løpet av første klasse, for eksempel ved hjelp av Lesesenterets bokstavprøve.