Pedagogikkstudent Heidi Høglund hadde en vanskelig skolegang og sto selv i fare for å gi opp. Nå deltar hun i et internasjonalt forskningsprosjekt om frafall i skolen.

– Det verste jeg visste var å høre «du kan så mye bedre enn dette», for der og da kunne jeg faktisk ikke så mye bedre. Det er tungt å få forventninger du ikke kan innfri, sier Heidi Høglund om tida på ungdomskolen og de jevnlige foreldresamtalene.

I dag tar hun en bachelor i spesialpedagogikk ved USN og skal nå bli med på å forske på frafall i skolen. Bare for noe år siden sto hun midt i frafallsproblematikken, men kom seg gjennom videregående skole, selv om det tok fem år å fullføre.

Usikre og redde

Det var en av lærerne som fikk henne til å få trua på seg selv igjen.

– Jeg hadde en fantastisk lærer det siste året på videregående og gikk fra 2 til 5 og 6 i matematikk. Det sier alt om hva læreren har å si, sier Høglund.

Når hun husker tilbake på ungdomsskoleårene innser hun hvor lite informert hun selv og mange av vennene var.

– På ungdomskolen er du usikker og redd og vet lite om framtida. Veldig mange jeg kjenner falt fra. Det burde vært andre krav for å komme inn på en utdanning enn karakterer, sier hun og spør: «Hvorfor skal for eksempel en svak historiekarakter gjøre at du ikke kommer inn på vernepleie-studiet, som var din drøm?»

Dyrebar erfaring

Heidi har med seg dyrebar erfaring når hun, sammen med 30 studenter fra Norge, Danmark og England skal lære om hvordan man kan forhindre frafall allerede på barneskolenivå i Erasmuspluss-prosjektet Mace.

USN har sammen med samarbeidsinstitusjonene University of Cumbria fra England og VIA University College fra Danmark fått 2,8 millioner kroner gjennom Erasmuspluss, som administreres av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU).

Skal bruke kunnskapen i arbeidslivet

I en hel uke skal studenter innenfor studieretningene lærer, sosialfag og pedagogikk samles på campus Porsgrunn for å jobbe med problematikken frafall i utdanning.

Prosjektet er ett av to større Erasmuspluss prosjekter som USN koordinerer, og det bygger videre på en langtidsstudie av førsteamanuensis Geir Moshuus og dosent Mette Bunting om Frafall på videregående skole.

I dette internasjonale prosjektet er målet å lage et mer forskningsbasert utdanningsløp for bachelor- og masterstudenter. Veien til målet er å trene opp lærer- og sosialfagsstudenter til å drive med forskning. Det er også tenkt at studentene skal settes i stand til å publisere artikler i forskningstidsskrifter mens de studerer.

– Målet er å gi studenter et utdanningsløp som gir dem oppdatert og relevant kompetanse, og som setter dem i stand til å løse viktige samfunnsutfordringer knyttet til skolefrafall og sosialt utenforskap når de skal ut i arbeidslivet, forteller Bunting som leder USNs forskningsgruppe oppvekst og utdanning.

Intervju-metoden

På dag to av samlingen jobber studentene med en intervjueteknikk der de ved hjelp av å være til stede, lytte og stille åpne spørsmål, skal få til en god samtale med eleven.

Denne teknikken skal de prøve ut på hverandre, på videregående elever som kommer i løpet av uken og til slutt på ungdom som ikke er i skole lenger.

– I denne metoden tar vi utgangpunkt i hverdagen og interessene til de unge, og lar de fortelle og snakke fritt. Gjennom samtalen får vi svar på de spørsmålene vi ikke stiller, og det med ungdommens egne begreper. Da blir det også ungdommens egne historier, forteller Bunting.

Intervjuene kommer til å inngå i forskningsprosjektet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark.

Danske tilstander

Danske Thit Hjortborg, Maria Normann Brøtker og Josefine Raunkjær er sosialpedaogikkstudenter fra Aarhus, og de kastet seg på MACE-prosjektet av ren nysgjerrighet og for å lære mer. De tror at «drop-out» er et større problem enn mange tror i Danmark.

– I Danmark har vi fått en ny reform som heter Framdriftsreformen. Den skal få folk gjennom studiene og ut i jobb raskere. Men når man er 19 år er det ikke så lett å vite hva man skal bli, man flytter kanskje hjemmefra, og det kan være vanskelig å starte opp på et nytt sted. Velger man feil er det lett å droppe ut, sier Thit.

Framdriftsreformen gjør det kun mulig å ta kun én bachelorgrad, og hvis man fullfører den kan man ikke ta en ny bachelorgrad før det har gått seks år. Det har ført til at enkelte dropper ut av graden på siste året, fordi de ønsker seg noe annet og ikke vil vente i seks år på å ta en ny utdanning. Man kan riktignok studere på et høyere nivå i Danmark uten «karenstid», for eksempel ta en mastergrad eller doktorgrad.

UK next

I februar reiser de norske og danske studentene og deres forelesere til England for å følge opp prosjektet. Utover våren skal studentene jobbe med analyse av data, skriveprosesser og målet er at alle studentene skal delta med artikler som blir publisert i en nettjournal som lages av prosjektet. Senere kommer også en bok.

– Det gleder vi oss til. Da skal vi også en tur til Edinbourg, sier Heidi og de andre USN-studentene.