Sensitive barn trives best i små grupper med forutsigbarhet og ro. Respekterer du de sensitive barnas grenser og forteller dem at de er gode nok som de er, får du dem til å blomstre.

Jens er 3 år og har akkurat startet i barnehagen. Han bruker lang tid på å observere det som skjer i barnehagen, ofte litt på avstand. Alle inntrykkene påvirker ham mye, og han er helt utslitt når han kommer hjem på ettermiddagen. Særlig lyder påvirker hverdagen til Jens. Han legger merke til alle lyder: høye rop, stoler som skramler, mange barn i garderoben og høylytte barn. Det fører til at han ofte blir tom for energi. Noen dager allerede før klokka ti på morgenen. Han legger også merke til stemninger. For eksempel hvis mamma og pappa er uvenner, eller hvis bestevennen hans ikke har lyst til å leke på lekeplassen. Og han merker om barnehagelærerne har det travelt. Jens er nærmest et barometer på sine omgivelser.

Det har vært veldig vanskelig for Jens å tilpasse seg barnehagen. Selv etter tre måneder er det vanskelig for ham å se for seg dagens rutiner, bli kjent med alle voksne, vite nøyaktig hvor han skal være og når, å skifte fra styrte aktiviteter til selv å skulle finne på noe å leke ute. Jens er nemlig en gutt som trenger tid på å omstille seg til nye situasjoner.

Personlighetstrekk

Jeg vil i denne artikkelen beskrive hvordan Jens sin adferd kan være et uttrykk for hans personlighetstrekk, altså de følelsesmessige, kognitive og adferdsmessige mønstrene. Det er en del av hans personlighet ikke å kaste seg ut i nye situasjoner og bruke tid på å omstille seg.

DAMMEYER, JESPER (2014). Trækpsykologi. I: Personlighedspsykologi. En grundbog om personlighed og subjektivitet. Hans Reitzels Forlag.

Atferden hans kan skyldes hans økte mottakelighet for omgivelsene. Med et blikk på ulike menneskelige trekk, kan vi få et innblikk i Jens sin atferd og det han reagerer på.

Våre personlighetstrekk kan beskrives med Costa & McCrae’s Fem-Faktor-Model. Modellen består av fem ulike faktorer: ekstrovert-introvert, nevrotisisme, åpenhet, vennlighet og samvittighetsfull. Vi har alle disse fem trekkene i forskjellig grad, som mer eller mindre er stabile hele livet.

ibid.

Elaine Aron som er pioner om særlig sensitivitet, har undersøkt om sensitivitet er et underliggende personlighetstrekk på samme måte som de fem faktorene ovenfor.

Slik ser du det sensitive barnet

Særlig sensitivitet, eller høysensitiv som det også kalles, er ifølge forskning, et metapersonlighetstrekk, som medfører høyere følelsesmessige reaksjoner og krever en dypere kognitiv bearbeiding av inntrykk, som ikke kan fanges opp av Fem-Faktor-Modellen.

Det er flere parametere, som støtter Arons argumenter:

  • Mennesker er biologisk forskjellige. Undersøkelser av over 100 ulike dyrearter viser forskjellige atferdsmønstre for de enkelte artene.
  • Hjerneskanning har vist økt aktivitet i den delen av hjernen som er knyttet til oppmerksomhet og empati hos særlig sensitive individer. Evnen til å speile andre er mer aktiv hos sensitive personer.
  • Forskning i gener og sensitivitet viser at to bestemte gentyper kan gi økt risiko for nevrologiske og atferdsmessige forstyrrelser, og at det er økt mottakelighet for påvirkning i ens oppvekst.
  • Sensorisk mottakelighet er når barna reagerer på lyder, lys, smak, duft og berøring.
  • Aron mener at fire forhold må være til stede for at vi kan si at barna er særlig sensitive:
    – Hemmet atferd, særlig i nye situationer.
    – Sansemessige stimuli som hemmer barns atferd.
    – Dypere bearbeiding av sanseinntrykk.
    Sterke følelsesmessige reaksjoner.

Fotnote: Sterke følelsesmessige reaksjoner

LICHT ET AL. (2011), Association between sensory processing sensitivity and the serotonin transporter polymorphism 5-HTTLR hort/short genotype. Biological Psychiatry, 69, 152S-153S. Aron et al. (2012) (se note 3) samt Dick et al. (2011). CHRM2, Parental Monitoring and Adolescent Externalizing Behavior: Evidence for Gene-Environment Interaction. Psychological Science, 22(4), s. 481–489.

ACEVEDO ET AL. (2014). The highly sensitive brain: an fMRI study of sensory processing sensitivity and response to others’ emotions. Brain and Behavior, 4(4), s. 580–594.

ARON ET AL. (2012). Sensory processing sensitivity: A review in the light of the Evolution of Biological Responsitivity. Personality and Social Psychology Review, 16(3), s. 183–187.

Speiler omgivelsene

Det betyr kort fortalt, at særlig sensitive barn som Jens reagerer mer overfor omverdenen, og hjernen deres speiler omverdenen mer. Det kommer for eksempel til uttrykk ved at Jens blir opprørt over at bestevennen gråter, eller strålende fornøyd når moren forteller en god nyhet. Fordi hjernen hans hele tiden speiler omgivelsene er det vanskelig for Jens å skille egne og andres følelser.

Samtidig er det også en av de beste egenskapene ved høysensitivitet at Jens nettopp er god til å se hvordan andre mennesker har det.

Hvordan hjelpe sensitive barn?

Vi kan hjelpe de sensitive barna ved å tilrettelegge for en oversiktlig og forutsigbar hverdag. Å bruke visuelle hjelpemidler kan være en stor støtte. Forberedelse og tid til å omstille seg er også viktige pedagogiske redskaper for å hjelpe barna.

Barnehager og skoler kan sørge for at det finnes steder der barna kan trekke seg tilbake når de blir overveldet av verden der ute. Det kan være et hjørne med tepper og puter, gjerne avskjermet fra resten av rommet og med mulighet for å bruke hodetelefoner og dempet belysningen.

Felles mål og respekt

Barn kan reagere veldig forskjellig i barnehagen og hjemme. Barn som Jens kan holde på med noe hele dagen for så å være helt utslitt når de kommer hjem. Å være foreldre til et sensitivt barn er en stor og vanskelig oppgave, og en veldig viktig faktor er å ha et godt samarbeid med pedagoger og lærere. Det gode samarbeidet er preget av et felles mål (at Jens trives i barnehagen), ekte respekt og nysgjerrighet for den andres perspektiv (for eksempel at foreldre ikke blir møtt med skepsis når de forteller om sine perspektiver), engasjement og interesse og en forståelse for rammene hos den andre part (at foreldrene forstår vilkårene pedagogene jobber under).

Det positive med sensitivitet

Høysensitive barn er like forskjellige som alle andre barn. Det de har felles er at de er veldig mottakelig for omverdenen, noe som også kan være en fordel. Når barn reagerer er det vår oppgave å forstå hva de reagerer på. Det er ofte en stresset hverdag, for høye forventninger og manglende mulighet til å trekke seg tilbake. Sensitive barn merker for eksempel at noe kommer til å skje lenge før alle andre barn. Det kan vi bruke i vår daglige praksis til å senke tempoet, ha flere pauser og rolige stunder. Det er ikke bare en fordel for sensitive barn, men for alle barna.

Respektere grenser

Sensitive barn tror på det gode i andre, derfor får urettferdighet dypt inn på dem, som når barn for eksempel bli ertet. De er tro mot seg selv, og de er gode på å sette egne grenser. Vår viktigste oppgave er å respektere de sensitive barnas grenser og fortelle dem at de er gode nok som de er. Det betyr at når Jens sier at det er vanskelig for ham å være i gruppe sammen med mange barn, så må vi tilrettelegge ved at han for eksempel får sitte ved siden av en barnehagelærer, la han se an nye leker før han deltar og la han være på sidelinjen en stund.

Vi må venne oss til tanken på å ha en stor porsjon tålmodighet og tro på at når vi gir sensitive barn de beste betingelsene, så vil de blomstre.