Omfanget av utdanningsforskningen i Norge fortsetter å øke. Totalt ble det brukt 1,38 mrd. kr på utdanningsforskning i 2015.

I nyere tid har norsk utdanningsforskning vært gjenstand for sterk satsing fra myndighetenes side. NIFU har for femte gang kartlagt ressurser og resultater til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på utdanningsfeltet.

Noen hovedfunn fra rapporten:

To tredjedeler av utdanningsforskningen i 2015 ble utført ved lærerutdanningene

Av de vel 2 900 personene som deltok i utdanningsforskning i 2015, var nær to tredjedeler kvinner. Kvinnene var i flertall på alle nivå i stillingshierarkiet med unntak av blant professorene.

Utdanningsforskernes kompetanse har økt merkbart fra 2007 til 2015. Antall professorer er tredoblet i perioden, og andelen utdanningsforskere i øvrig førstestilling, det vil si førsteamanuensis, førstelektor og forsker 2 i instituttsektoren, er doblet.

Andelen finansiering av utdanningsforskning fra utlandet, og spesielt fra EU, har økt betydelig fra 2013 til 2015. Samtidig har ikke andelen miljøer som oppga internasjonalt samarbeid om utdanningsforskning økt nevneverdig i perioden.

Enheter med internasjonalt samarbeid, samarbeider nesten utelukkende med universiteter, og kun i liten grad med høgskoler, forskningsinstitutter eller internasjonale organisasjoner.

Forskningsartikler, bøker og tidsskriftsartikler er angitt som de viktigste resultatene av forskning på utdanningsfeltet, tett fulgt av presentasjoner på konferanser. Ved lærerutdanningene kommer også rapporter og politiske dokumenter høyt opp.

Samtidig rapporterer flere enheter om barrierer mot å drive forskning og utviklingsarbeid på utdanningsfeltet. Disse er først og fremst knyttet til knapp finansiering av forskningen, samt at man har for lite tid til å drive FoU på feltet.

Omfanget av utdanningsforskning på barnehageområdet har økt fra 2013 til 2015, og utgjorde 13 prosent av all utdanningsforskning i 2015.

NIFU-rapport 2017:4