Skolebarns minner fra 2. verdenskrig er hentet fram i lyset av professor Ellen Schrumpf. Hennes artikkel er valgt ut som en av de ti beste publikasjonene i Historisk Tidsskrifts 150 år lange historie.

Stil skrevet til konkurranse for skolebarn i 1946. Skjermdump: arkivverket.no

«Men jeg tenkte da jeg sprang, at ingen må få vite hva jeg har sett. Det vil kanskje bety døden. Eller kanskje mor eller far kom i fangeleir. Ingen visste hvad tyskerne fant på.»

Slik beskrev Eiler Villmones fra Korgen i Nordland hva han tenkte da han ble vitne til at en jugoslavisk krigsfange slo ned og knivstakk en tysk fangevokter i 1942. Historien han skrev var et bidrag til en stilkonkurranse for norske sjuendeklassinger, utlyst av Det Norske Totalavholdsselskap i 1946. Barna kunne velge mellom oppgavene «Et minne fra krigen» eller «Da freden kom». Til sammen ble 189 stiler, to fra hver klasse, sendt inn til den nasjonale konkurransen.

Det er 99 av disse stilene som danner grunnlaget for forskningsartikkelen «Om helter og skurker og nasjonal identitet - Norske barns minner og fortellinger fra 2. verdenskrig (2016)» av Ellen Schrumpf, professor emerita i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Ti utvalgte

Ellen Schrumpf

I 2019 fylte Den norske historiske forening (HIFO) 150 år. I anledning jubileet ble de ti beste artiklene fra foreningens 150 år lange historie valgt ut. Schrumpf er en av fire nålevende historikere på listen. Den historiske forening begrunner valget blant annet med at artikkelen er faglig sterk, samtidig som den er godt skrevet og lett tilgjengelig.

– Jeg er kjempeglad for det, det er veldig gøy, sier Schrumpf, som har barndomshistorie som sitt fagfelt.

Artikkelen tar for seg et unikt kildemateriale, hvor barna forteller om sine opplevelser og minner fra krigen. Selv om hver fjerde nordmann som opplevde krigen var barn, vet vi lite om hvordan de selv opplevde det.

– Vanligvis studerer vi hva de voksne har ment om barndom. Materiale hvor barn selv er kilder, er sjeldent, sier Schrumpf.

Forskningen på stilene har også resultert i en engelsk artikkel i boka Nordic Childhoods 1700-1960. From Folk Beliefs to Pippi Longstocking fra 2019.

Spenning og skrekk

Under 2. verdenskrig var barna som skrev stilene mellom seks og 13 år gamle. De gjenforteller minnene fra krigen med en skrekkblandet fryd, hvor det å være vitne til krigshandlinger og delta i motstandsarbeid ikke bare var skremmende, men også spennende. Det ga en følelse av samhold, inkludering og ansvar.

– Jeg tror det var en tid i barns liv hvor de ble tatt på alvor. De hadde selvfølgelig belastninger, men jeg tror det var en positiv erfaring å bli involvert og være med, sier Schrumpf.

Noen av hendelsene som blir beskrevet er brutale, som Eiler fra Korgen som blir vitne til drap. Noen av barna har måttet lyve for okkupantene for å redde flyktninger og dekke over illegale aktiviteter.

– Det er de dramatiske hendelsene som fester seg. Jeg ble spesielt slått av disse unge jentene som gikk med bud og hadde hemmelige oppdrag, bare åtte-ti år gamle. Så modige og selvstendige og ansvarsfulle de var. Og det tenker jeg man kan lese ut fra skolestilene, at under krigen ble barna ansvarsfulle og selvstendige, forteller Schrumpf.

Fotograf: Skjermdump fra arkivverket.no