– Lærere som får vite at et av barna i klassen bor på krisesenter, må snakke med barnet om dette. Disse barna lever med stor usikkerhet, og læreren kan hjelpe dem til å føle seg tryggere i skolehverdagen. Det er den klare meldingen fra forsker Sabreen Selvik, som har intervjuet skolebarn som bor på krisesenter.

11 år gamle «Nina» og mammaen hennes har i løpet av de siste tre årene flyktet til krisesenter hele sju ganger. Det er fordi pappa klarer å finne dem hver gang de flytter til et nytt sted. Under tre av oppholdene på krisesenter får Nina gå på skole – en ny skole i en ny by hver gang. Bare på én av skolene snakker kontaktlæreren med henne om at hun bor på krisesenter. Nina er glad for denne samtalen om situasjonen sin.

«Jeg fikk liksom sluppet ut følelsene jeg hadde. Ja … (…) Den steinen jeg hadde i magen!» sier Nina.

Nina er ett av 20 barn som er intervjuet av Sabreen Selvik, tidligere pedagog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Selvik disputerte i 2018 med en avhandling om disse barnas erfaringer.

Alle de 20 barna har lange og gjentatte opphold på krisesenter bak seg. De gjentatte oppbruddene fra hjemmet går utover barnas skolegang, og Selvik har lagt vekt på barnas skoleopplevelser i intervjuene. Få av barna opplevde at læreren snakket med dem om at de bodde på krisesenter.

Selvik har bare intervjuet barna, og ikke lærere eller andre som kan bekrefte eller avkrefte barnas fortellinger.

– Barn med gjentatte opphold på krisesenter er eksperter på hvordan det er å være i denne situasjonen. Det er deres stemme jeg vil løfte fram. Det er irrelevant om læreren kjenner til situasjonen og mener at barnets situasjon blir tatt hensyn til, dersom barnet ikke opplever at deres situasjon blir forstått, sier hun.

Les hele saken på sidene til NKVTS.