Er matpakka bra nok? Eller hva kan det bety for en elev å få næringsrike måltider på skolen hver dag?

Skrevet av: Vigdis Alver

Hva vet vi om hvordan læringsmiljøet blir påvirket når elever spiser samme mat rundt et felles bord?

I podkasten Lærerrommets episode 19 er skolemat tema.
Gjestene er Knut Inge Klepp fra Folkehelseinstituttet, rektor Inga May Grimsrud og rektor Arild Lillehagen.

Lytt til episode 19 her:

Ulike løsninger

Debatten om skolemat pågår stadig og har blusset opp igjen.

For mens det for elever i land vi sammenlikner oss med er rutine med felles og gratis skolelunsj, så rår matpakkekulturen på de aller fleste norske skoler.

Ved Hovedgården ungdomsskole i Asker tilbys elevene varm mat daglig. De betaler via et abonnement til 1800 kroner for tre måneder.

Rektor Inga May Grimsrud forteller at det har skjedd en kraftig endring med skolemiljøet etter at denne lunsjen ble innført. Skoleledelsen tok grep for å snu noe negativt, og det hjalp.

– Vi hadde en skole med mye mobbing, det var mistrivsel og mye røyking. Elevene gikk på Kiwi i friminuttet og kjøpte sjokolade, boller, wienerbrød og brus, sier Grimsrud som nå har en helt annen skole for elevene.

Ved Bjølsen skole i Oslo får elevene et gratis brødmåltid fire dager i uka. Gratisprinsippet er avgjørende for rektor Arild Lillehagen, bydelen spanderer.

– Mange elever spiser ikke før de kommer på skolen, så dette med ro utover skoledagen ser vi en stor forskjell på. Men også i forhold til læringsmiljø og det sosiale samspillet i klassen, sier Lillehagen.

Episodens tredje gjest er områdedirektør Knut Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet sier det er store forskjeller i hvilke elever som har med seg sunn mat på skolen og hvem som ikke har det. Dessuten endrer også matpakkekulturen seg når barna blir eldre:

– På ungdomsskolen faller andelen som har med seg mat hjemmefra veldig fort. Har de da ikke et tilbud på skolen blir det til at de kjøper mat i butikken, og da er det ofte av lavere næringsmessig kvalitet, sier Klepp.