I sin doktorgradsavhandling har Ragnhild Fugletveit (bildet) intervjuet 15 tidligere rusmisbrukere for å finne ut hvordan de har klart å gå fra et liv i rus til et liv som stabile arbeidstakere. De fortalte om en tøff prosess for å komme dit de er i dag.

Av Nina Skajaa Fredheim

Ragnhild Fulgetveit disputerte for ph.d.-graden i sosialt arbeid og sosialpolitikk i desember 2018. Foto: Nina Fredheim/HiØ.

Økt fokus på arbeidsinkludering utgjør en sentral målsetting ovenfor mennesker med omfattende rusproblemer i Norge.

Funnene fra doktorgradsundersøkelsen viser at det å bli stabil arbeidstaker er en lang og tung prosess som kan ta flere år, og flere viktige elementer er avgjørende for å lykkes.

– Jeg har belyst tema «nedenfra», fra mennesker som selv har erfaringer med omfattende rusproblemer, og har fått kunnskap om hva som har vært betydningsfulle elementer for dem i prosessene med å bli stabile arbeidstakere, sier høgskolelektoren som jobber ved Avdeling for helse og velferd, Høgskolen i Østfold.

– Informantene løfter frem støtten de har fått fra flere sosiale institusjoner, som oppsøkende tjenester, rusbehandlingsinstitusjoner, NAV, ettervern og skole som avgjørende faktorer.

– Støtten og hjelpen fra tilsatte i disse institusjonene, og deres samhandling mellom dem og informantene, har også vært utslagsgivende for å bli rusfri og leve et vanlig liv med familie og arbeid, forteller Fugletveit.

Sosiale bånd og mening med livet betyr mye

Sosial kontroll, regler og krav, støtte og oppfølging, er elementer som de tidligere rusmisbrukerne peker på som viktige elementer for å bli stabile arbeidstakere.

En av intervjuobjektene forteller:

– Jeg veldig glad for at jeg kom til en rusbehandlingsinstitusjon hvor det var snakk om å det å ha venner og relasjoner. Jeg tror at jeg har vært helt avhengig av å knytte meg til noen. Jeg skulle jo forandre hele livet.

En annen sier:

– Skal du komme deg ut av et misbruk og et destruktivt liv, så mener jeg at det er helt grunnleggende å gjøre noe som gir mening i livet. At du føler deg som deltaker fordi når man ruser seg, så er man bare en observatør, verden går forbi deg. Du bare ser at verden går, og at folk lever et liv, mens du bare står der og ser på. For å være en del av noe tror jeg det er grunnleggende at man har noe å gjøre. Noe å fylle dagen med og føle at du gjør noe som er til gangs for samfunnet.

Systemet rundt er vesentlig for å klare det

Undersøkelsen til Fugleteit viser at prosessene med å bli stabil arbeidstaker ikke kan forståes utelukkende som individuelle handlinger uten å belyse de mer strukturelle forutsetningene for å lykkes. Nedenfraperspektivet løfter frem noen av de utfordringene som sosialpolitikken og praktiseringen av sosialt arbeid står ovenfor i møte med brukerne. For å oppnå målene om arbeidsinkludering er det nødvendig å løfte frem betydningene av å gjennomføre rusbehandling, ha stabil oppfølging og øke mulighetene for å gjennomføre skole og utdannelse.

– De jeg snakket med fortalte om en utrolig tøff jobb. Gjennom samtaler og aktiviteter med medbrukere og ansatte har de arbeidet seg gjennom fortiden, med sorg, skam, gråt og motstand, men også etter hvert glede over å kunne lykkes, og med positive forventninger til fremtiden. De har gradvis utviklet en ny og annerledes forståelse av seg selv, og ser seg i dag som ansvarlige samfunnsborgere, sier forskeren.

– Funnene kan bety at det er viktig å utvikle og bevare tjenester som har fokus på endring i et langsiktig perspektiv. Omstilling til et stabilt arbeidsliv er en tidkrevende prosess, som krever oppfølging av den enkelte over tid.

– Skal man unngå tilbakefall, kan vi ikke lage en oppskrift som gjelder for alle. Jobb er viktig, men den må gi mening for den enkelte om det skal holde på sikt, understreker Fugletveit.

Lenke til doktorgradsavhandlingen - Fra rus til arbeidsliv. Hva har hatt betydning?