Alle artikler

Den norske skolen hadde et nasjonalt fellesskapsformål og primært en samfunnsbyggende funksjon frem til Norges tilslutning til EU gjennom EØS-avtalen. Etter århundreskiftet ble skolen tilpasset samfunnsutviklingen, og endret karakter til å være et sted for individuell selvutvikling og kulturell relativisme.

Hvordan kan man implementere kritisk pedagogikk og kritisk tenkning i musikkfaget i skole og lærerutdanning? Hvordan kan elever og lærerstudenter få mulighet til å påvirke egen skolehverdag, løse faglige problemer, være skapende, bli selvstendige og styrket i troen på egen mestring?

Kritisk tenkning framstilles ufullstendig i læreplanene og faglitteraturen. I fagfornyelsen blir spørsmål om sannhet og rett tonet ned eller utelatt helt. Vekten legges heller på kildekritikk og kritisk tenkning som en teknisk metode.

Når skolen skal oppsummere erfaringene etter koronapandemi og skolestenging, så er opplæringsplikten en nøkkelfaktor som ikke bør glemmes. Pandemien kan ha bidratt til å synliggjøre hva denne betyr for skolens struktur og elevenes læring.

Nye læreplaner gir nye muligheter, og stiller samtidig krav om faglig oppdatering hos lærerne. Læreplanen blir her fortolket, og supplert med en rekke gode kilder til bruk i undervisningen om urfolk – innenfor ulike fag.

Denne artikkelen tek opp eit viktig tema om barn sin rett til å medverke i det som angår dei. Om det kan vere utfordrande å høyre barn direkte i sakshandsaminga, er det likevel på tide å sjå nærare på korleis ein på beste måte kan få fram barneperspektivet og barnet si stemme. Dette er sterkt forankra i lovverket og i barnekonvensjonen som Noreg har slutta seg til.

Elevenes aktive deltakelse i vurderingen av eget arbeid er forankret i flere av skolens styringsdokumenter. Fra høsten 2020 skal lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. Undersøkelser viser at elevmedvirkning forstås og praktiseres på ulike vis.