Alle artikler

I Oslo-barnehagen Gydas vei står mangfold høyt på agendaen året gjennom. Barnas åpenhet og nysgjerrighet rundt ulike måter å leve på gjenspeiles både i leken, i de fysiske omgivelsene og i den pedagogiske tilnærmingen.

På øya Goza og i Tromsø får ungdom som har psykiske helseutfordringer, delta i forskning. Målet er å forbedre tjenester de selv har behov for.

Verbtider, pronomen og metaforer er noe av det som kan være annerledes i en tekst når skribenter prøver å lure oss.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

I 2021 var det 10 år siden terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Siden den gang har en ny generasjon unge mennesker vokst opp. Denne generasjonen har vært eksponert for terrorhandlinger i andre land, og dessverre også i Norge. Samtidig har norske ungdommer vært mottagere av ulike forebyggende tiltak rettet mot nettopp radikalisering og voldelig ekstremisme, gjennom blant annet skolens og andre kommunale og statlige aktørers arbeid.

Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.

Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.

Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.