Siste artikler

Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

Forskere gir feil bilde

– Utdanningsforskere har vært med på å skape og opprettholde feilaktige forestillinger om romers utdanningssituasjon, sier Solvor Mjøberg Lauritzen.

Det fordomsfulle språket

Professor Anne Birgitta Nilsen forsker på hatprat og mener vi trenger ukvemsord, men også en språklig bevisstgjøring.

Utvider klimadebatten: Naturvitenskapen alene løser ikke klimakrisen

Med oppstarten av Oslo miljøhumanoria ved UiO i 2019, samles humanistiske krefter for å bidra i kampen mot klimaendringene.

Finnes alternative fakta?

Mandag 24. september 2018 var det duket for årets store Exphil-forelesning ved UiO. Årets foreleser var den svenske professoren Åsa Wikforss (video).

Naiv, rasist, og kunnskapsløs! Forskere blir skyteskiver i polariserte debatter

Det foregår en kamp om vitenskapeligheten i den offentlige debatten.

Kontroversielle spørsmål i undervisningen

– Ved å ta opp kontroversielle spørsmål i undervisningen, kan lærerne gi elevene en mulighet for demokratisk samhandling, sier stipendiat ved MF, Emil Sætra.

Diskusjon som flerfaglig demokratisk ferdighet

Demokratiet er avhengig av diskusjon og meningsbrytning. Derfor bør diskusjoner med gode ytringsmuligheter være en naturlig del av skolens demokratiopplæring. En videostudie har undersøkt hvordan

Demokratilæring gjennom bruk av kontroversielle spørsmål

Kontroversielle spørsmål kan være velegnet for elevenes demokratilæring. Samtidig kan slike spørsmål skape utfordringer for læreren. En studie har undersøkt hvilke suksessfaktorer som ligger til

Samlingsstunden som arena - demokratisk opplæring i skolen

Elevenes samlingsstund om morgenen er et godt tidspunkt for å arbeide med elevenes demokratiforståelse og for å praktisere demokrati i praksis. Ved å velge en fast tid hver dag kan læreren sikre at

Skolens samfunnsmandat

Dersom demokratiforståelsen i skolens formålsparagraf ikke er i samsvar med kunnskapspolitikken som føres, vil dette kunne ha konsekvenser for idealet om medborgerskap og utformingen av det

Nyskolen

– Elevdemokrati læres ved å øve, øve, øve

Demokrati i den nye læreplanen

Ein føresetnad for å kunna undervisa i det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap er at ein har ei klar oppfatning om kva ein vil leggja i omgrepet demokrati. Den overordna delen av

Blogg

Medborgerskap

Ludvigsenutvalget ga råd om utformingen av framtidens skole, og ordet medborgerskap dukket opp som et viktig begrep. Det handler blant annet om å leve sammen i fellesskap.

Fagfellevurdert

Kritisk pedagogikk – et svar på dagens kunstpedagogiske utfordringer?

Det å bryte opp hemmende strukturer og rutiner er et sentralt anliggende i kritisk pedagogikk. Nytenkning, kreative prosesser og personlig uttrykk står sentralt i kunstfagene. Denne artikkelen

Svekket opplæring i medborgerskap

– Skolen utvikles stadig til å bli mer instrumentell. Dette kan få konsekvenser for medborgerrollen og det fremtidige demokratiet, mener førsteamanuensis Janicke Heldal Stray.

Avliver myten om de digitale barna

- Barn har alltid vært mindre interessert i nyheter enn voksne, men de har fortsatt behov for de redaksjonelle nyhetsmediene, sier førsteamanuensis Eiri Elvestad ved USN Handelshøyskolen.

Samspill mellom bygg og barn

Hvordan barnehagebygget er utformet, kan fremme eller hemme barnas muligheter til å være aktive deltagere i sin hverdag i barnehagen.

Fagfellevurdert

Fortellinger om 1814: Forestillingen om det eksepsjonelle norske demokrati

Det at viktig å anerkjenne at minoriteter til ulike tider har blitt utsatt for kontroll, overgrep og eksklusjon av den norske stat. Disse historiene har også vært med å forme dagens samfunn. Dersom

Dansk — Omtale

Ustyrlig leg er vejen til demokratisk dannelse

Gjennom lek lærer vi at verden hele tiden kan være fundamentalt annerledes. Den erfaringen er viktig for demokratiet. Derfor må vi holde fast ved leken og ikke la testing, målstyring og synlig læring

Kva undervisarane tenkjer om si eiga undervisning

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til