Alle artikler

Denne artikkelen tar for seg ny kunnskap i kjølvannet av økt digitalisering, og i hvilken grad lærerstudenter er forberedt på slike kunnskapsmessige endringer i lærerutdanningen. Funnen indikerer at lærerutdanningene har en tendens til å sette søkelyset på bruken av digital teknologi, men mindre på å ta opp de mer dyptgående, kunnskapsmessige problemene i arbeidet med å fremme lærerstudentenes digitale dømmekraft.

Lærerutdanningen skal kunne tilby lærerstudenter en utdanning som gjør dem i stand til å håndtere de faglige og sosiale behovene de kan bli møtt med i skolen. Dette krever en lærerutdanning basert på en sammenhengende og meningsfull arbeidsfordeling mellom læringsaktivitetene i utdanningen og på praksisskolene. Dette har vist seg å være vanskelig å oppnå. Forskning viser at det er et betydelig gap i måten lærerutdanningen er organisert på.

I denne artikkelen presenterer vi funn fra forskningsprosjektet Teachers as Students, TasS, (2012–2015) ved Universitetet i Stavanger, hvor hovedmålet var å undersøke om Lesson Study som metode kunne forbedre grunnskolelærerstudenters læringsutbytte i praksis.

I denne artikkelen undersøker forfatteren potensialer og etiske utfordringer knyttet til det å skreddersy optimale undersøkelsessituasjoner i barnehageforskning.

Den raske fremveksten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) har hatt implikasjoner for utdanningssystemet og for lærerutdanningen spesielt.

Denne artikkelen bygger på analyser av metaforbruk når leiarar og lærarutdannarar i barnehagelærarutdanning fortel om iverksetting av ei reform, og i særleg grad pedagogikkfaget si rolle i denne samanhengen.

For å styrke kvaliteten på praksisopplæringen i lærerutdanningen og fremme FoU- kompetansen i skolene, har Kunnskapsdepartementet løftet frem etablering av utvidede partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner, skoler/barnehager og skoleeiere, som et sentralt strategisk grep. Artikkelen bidrar med ny kunnskap om hvordan utvidede partnerskap kan fremme kvalitetsutvikling av mer enn bare studentenes praksisopplæring.

I hvilken kunnskapsproduksjon kan vi se at et barneperspektiv blir tatt i bruk i norsk samfunnsvitenskap i perioden fra 1969 til tidlig på 1990-tallet?