Alle artikler

I Oslo og flere andre fylker er det debatt om inntakssystemet til videregående skole. Et inntakssystem som baserer seg på karakterprogresjon i stedet for karakterer, vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til elever som i dag faller ut av videregående opplæring.

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.

Undervisning og læring bør spille en viktigere rolle innenfor klasseledelse. Nye perspektiver på kasseledelse blir presentert, med eksempler fra videregående skole.

Når sensorer vurderer eksamensbesvarelser ulikt, så er den beste løsningen neppe å fjerne eksamen. Man kan heller se spriket i vurderingene som et symptom på dårlig samsvar i skolens vurderingspraksis generelt.

Et skoleutviklingsprosjekt blir vurdert i lys av yrkesfaglærerens kompetansebehov. Et viktig spørsmål er i hvilken grad fylke og forskningsmiljø skal tilpasse slike utviklingsprosjekter til den enkelte skole og lærers utviklingsbehov.

Naturfag er et omfattende fellesfag på yrkesfaglige studieretninger. Det kan være vanskelig å få elevene til å oppleve faget som relevant, og dette kan skape utfordringer, særlig for lærerstudenter med lite erfaring fra yrkesfag. Gjennom å flytte undervisningen fra høgskolen til skolen har man forsøkt å møte denne utfordringen.

En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv. Videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram skal arbeide aktivt og systemisk for at dette blir realisert.

Kunnskapsløftets fagplan i engelsk på videregående får kritikk for å være for omfattende og vag, og for at den oppmuntrer til overflatisk undervisning. Læreplanen vil allikevel fungere der læreren har en god læreplanforståelse og tilstrekkelig faglig og pedagogisk kompetanse til å utnytte mulighetene som ligger i den.

Ny forskning på engelskfaget i videregående skole viser at det er avgjørende å se elevenes helhetlige kompetanse og bygge på det de allerede mestrer. Hvis vi primært ser på statistikk som viser gjennomsnittstall, kan mestring lett komme i skyggen, og myter vil kunne bli bekreftet: at elever på yrkesfag er svake lesere, at de er teorisvake, eller at deres bruk av engelsk på fritiden ikke er relevant for det de skal lære på skolen. Disse mytene bør nyanseres.

Elever forstår flerspråklighet på en annen måte enn skolens styringsdokumenter. Mens de utdanningspolitiske tekstene tar utgangspunkt i at elevene har ett enkelt morsmål som er fastlagt fra fødselen og assosierer «minoritetsspråklig» og «flerspråklig» med manglende norskkunnskap og ikke-vestlig bakgrunn, viser samtaler mellom elevene at de har mer nyanserte forestillinger om hva det vil si å være flerspråklig.

Å forbedre begrepsforståelsen er en sentral oppgave for lærere i samfunnsfag. Forskning viser at arbeid med fagspråk er nært knyttet til og fremmer læring, men vi har lite kunnskap om hvordan lærere jobber med begrepene i samfunnsfagundervisningen.

Selv om elevene i stor grad blir formet gjennom den tidlige skolegangen, er det viktig å vite at det nytter å ta grep også på videregående trinn. Det å hjelpe ungdommer til å bli selvstendige i sitt læringsarbeid og øke deres bevissthet om hvordan de lærer, er også en form for tilpasset opplæring og kan bidra til unngå frafall.

Veiledning av nye lærere blir praktisert på mange ulike måter, og de fleste som mottar veiledning, er fornøyde med det de får. Spørsmålet som likevel kan stilles, er om noen måter å veilede på i større grad bidrar til profesjonell utvikling enn andre. Denne artikkelen sammenligner tre måter å møte læreryrket på samme videregående skole.

Mange vanlige elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring. Vi trenger mer oppmerksomhet på psykisk helse i skolen, og det er på tide at vi innfører dette som eget fag i timeplanen.

Selv om fullført utdanning regnes som inngangsbillett til voksenverdenen og gir muligheter for videre utdanning, arbeid og etablering, er frafallet stort blant norske ungdommer i de yrkesfaglige programmene. Men det fins en gruppe elever som velger å fullføre mot alle odds. De befinner seg klart i risikosonen, med dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og kanskje tidligere avbrudd. Det gode møtet kan være avgjørende – det å bli vist respekt og tillit uten at grensene for det private blir overtrådt. For læreren kan dette være en krevende balansegang.

En studie viser at elever har mange ulike grunner til å gå opp som privatister. Bare et lite mindretall bruker ordningen fordi de tidligere har falt fra i videregående opplæring, de fleste bruker ordningen for å forbedre karakterer eller skaffe seg tilleggskompetanse.

En oversikt basert på 150 internasjonale studier viser at tiltak for å redusere skolefrafall virker. Ingen enkelttiltak peker seg ut som bedre enn andre, men det er avgjørende at man har kapasitet og kompetanse til å implementere det tiltaket som velges. Videre må beslutning om valg av tiltak tilpasses lokale behov og tilgang på ressurser.

Internasjonale komparative studier viser et felles mønster i mange land. Mellom 60 og 80 prosent av elevene består videregående. Tilsvarende vil alle landene ha en gruppe på mellom 20 og 40 prosent som systemene ikke klarer å gi et godt nok tilbud til at de vil bestå i første omgang. Faktorene som bidrar til frafall, ser ut til å være de samme i alle landene, og det fins relativt lite forskning og evaluering av tiltak for å redusere frafallet og bedre gjennomføringen.

Det store frafallet av elever i den videregående skolen bekymrer mange i dag. Ny forskning viser at utfordringene er størst for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. En vellykket integrering av allmenne fag i yrkesfagene må finne en form som kan støtte en oppdatert yrkesfagprofil som fremmer faglig trygghet og dermed opplevelsen av å mestre dagens arbeidsoppgaver og styrker yrkesstoltheten.