Alle artikler

Hvordan opplever lærere at skolen møter elever som strever med skolevegring? Artikkelen er basert på intervjuer med lærere i barne- og ungdomstrinnet fra seks fylker i Norge høsten 2019. Funnene viser at det ofte ikke skilles mellom skulk og skolevegring, noe som får konsekvenser for hvordan lærerne møter elever som engster seg for å gå på skolen.

Studien er basert på dybdeintervju av femten kvinner med minoritetsbakgrunn gjennomført over en periode på to år. Kvinnene er mellom 36 og 49 år, og alle har en datter og en sønn som er elever i grunnskolen eller videregående skole.

Eksperimentelle studier av intervensjoner med terapeutisk ridning indikerer at dyrene kan ha en unik evne som emosjonelle og sosiale katalysatorer overfor barn og ungdom med en autismespektertilstand.

Hensikten med denne studien var å få innsikt i hvordan hverdag og oppvekst oppleves når man er søsken til et barn med autismespekterforstyrrelse (ASF). Denne studien fant at søsken til barn med ASF rapportere hovedsakelig gode relasjoner til sine søsken.

Det har i de senere år vært mye i media om lærere som har vært utsatt for vold. Denne artikkelen vil ta opp hvordan krenkede pedagoger ivaretas, eller kan ivaretas i skolen som organisasjon, og foreslå mulige tiltak som kan styrke lærernes trygghet og trivsel i skolehverdagen.

I artikkelen drøftes hvordan styrking av lærerkompetansen i skolen kan bidra til å ivareta og styrke barn og unges psykiske helse. Dette drøftes med bakgrunn i en pågående pilotstudie om psykisk helse som tema i skolen og på Praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet.

Når elever opplever skolemiljøet som så utrygt at de engster seg for å være der, får det som regel alvorlige konsekvenser for de det gjelder, både med tanke på psykisk helse og risiko for frafall i videregående utdanning.

Denne artikkelen presenterer noe av den forskningen som er gjort på sosial sjenanse. Hva er sosial sjenanse, hvilke faktorer spiller inn i utviklingen av sosial sjenanse, og hvilke eventuelle følger kan det ha for individet?

I artikkelen drøftes forholdet mellom PP-rådgivernes oppgaver som sakkyndig utreder av enkeltsaker og som organisasjons- og kompetanseutvikler av skole og barnehage.

En del ungdom med en høyt-fungerende autismespekterdiagnose (ASD) har rimelig gode forutsetninger for å gjennomføre studier på universiteters- og høgskolenivå. I de kommende årene kan universiteter og høgskoler internasjonalt forventes å motta et økt antall studenter med ASD, men også studenter med samspillproblemer, men som tidligere ikke har blitt utredet med henblikk på en autistisk tilstand. Forskning viser at støttefunksjoner på campus er nødvendige for å hjelpe disse studentene gjennom studieløpet.

Mange unge sliter med psykiske vansker. Omfanget av slike lidelser øker, spesielt blant jenter. Er det mulig å finne noen skolerelaterte faktorer som kan knyttes opp til økende stress og uro blant unge  i skolen?

Denne artikkelen ønsker å identifisere og synliggjøre aktører rundt voldsutsatte lærere og få belyst læreres sårbare stilling i skolen.

Det har vore mykje fokus på å få psykisk helse på timeplanen for elevar i grunnskulen. Kva meinar ungdomar i skulen om slike tiltak?

Å flytte evnerike barn i høyere klassetrinn, kalles forsering. Dette er ikke god løsning for alle evnerike barn. Lærerne må trenes i å observere kjennetegn utover skoleprestasjoner, som kompleksitet, akselerasjon, berikelse og individuelle ferdigheter/interesser.