Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?

Det er et stort ansvar som ligger på oss unge, men vi kan jo gjøre enkle ting i hverdagen også, forteller 16 år gamle Adrian (til venstre). Han og Nora Sulejmani (til høyre) møter Ole Andreas Kvamme (bak til høyre)  og Marianne Guriby til samtale om klimasaken (foto: Vebjørn Løvås/UiO).

– Klimakrisen er reell og må behandles som en krise. Derfor streiket jeg, forteller Nora Sulejmani.

Sulejmani ble ferdig eksaminert fra Edvard Munchs videregående skole i Oslo, og jobber for Greenpeace.

Adrian Espeleta forteller at han ikke ville streike fordi han da ville gått glipp av verdifull undervisning på skolen.

Espeleta er 16 år og går på Kuben videregående skole i Oslo.

Adrian og Nora snakker med førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Ole Andreas Kvamme, som forsker på etikk og bærekraft i skolen, og Marianne Guriby, som jobber som formidler ved Klimahuset om hvordan unge kan engasjeres i klimasaken og hvordan skolen kan møte dette engasjementet.

Sulejmani fremhever at hun var villig til å gå glipp av undervisning fordi det trengs sterke virkemidler for å sende et signal om viktigheten av klimakrisen.

Skolestreik for klimaet handler om fellesverdier

– Det er bred enighet om verdiene som ligger til grunn for klimastreiken. De er nedfelt i FNs klimakonvensjonen og handler om ta vare på livet på kloden, sier Kvamme.

Men samtidig blir det uenigheter når ting blir konkret og elevene forlater klasserommet for å streike, påpeker han.

– Lærere vil jo at elevene skal være på skolen, påpeker Kvamme.

Det skjer også ting i undervisningen om klimakrisen. Bærekraft er blitt et av de overordnede og tverrfaglige temaene i de nye læreplanene. Undervisningen er også blitt preget av mer praktiske prosjekter.

– Vi gjorde et prosjekt som heter «Kuben knekker kurven», der vi fant konkrete løsninger på hvordan vi kan begrense utslippet av karbon, for eksempel ved å erstatte plastsugerør med papirsugerør, forteller Adrian Espeleta.

– Lærerne våre har gjort mye for at vi skal kunne jobbe med praktiske prosjekter, men det kan bli bedre, sier Sulejmani.

Hør også: Klimastreikende elever og skolen: hvordan undervise i bærekraft?

Hvem har ansvaret for klimakrisen?

Kvamme peker på at det kan være vanskelig for lærere i undervisningen å snakke ærlig og oppriktig om klimaendringene, uten at det blir for dystert for elevene. I hvert fall hvis vi ikke greier å gjøre noe med klimaproblemene.

– Vi må ta problemene på alvor, og det kan bli tungt psykisk. Vi er alle engstelige for fremtiden, men det kan jo føles som det er veldig mye ansvar. Derfor mener jeg politikerne tar mer ansvar. Valgkampen nærmer seg jo, påpeker Sulejmani.

– Det er et stort ansvar som ligger på oss unge, men vi kan jo gjøre enkle ting i hverdagen og ikke nødvendigvis ta de vanskeligste valgene hele tiden, forteller Espeleta.

Vi er ganske enige både blant elevene og lærerne at ansvaret ligger hos politikerne og det politiske systemet- ikke hos enkeltindivider. Det er jo en krise og må behandles sånn.

– Det er viktig at de politiske lederne behandler klimaendringene som en krise, for de er troverdige kilder, og som folk vil høre på, sier Espeleta.

Klimahuset skal engasjere ungdom i klimasaken

Klimahuset er et helt nytt bygg som skal undervise og engasjere ungdom i alderen 14-16 år i om klima.

– Bygget er bærekraftig, med solcellepaneler på taket. Klimahuset skal være et godt sted å være. Samtidig som vi vil få barn og unge til å ta stilling til reelle problemstillinger, påpeker universitetslektor og formidler Marianne Guriby.

– Det er gøy å faktisk gå ut og gjøre noe, og det er bra å ha et sted å møtes, sier Suljemani.

Viktig å være til stede og ikke bare sitte bak pulten i klasserommet, og få høre på troverdige kilder på klimafeltet, sier Espeleta.

Tips til lærere og andre voksne

– Det er viktig å møte vårt engasjement for klimaet, påpeker Sulejmani. Undervisningen kan gjerne starte tidligere også.

Espeleta fremhever at selv om temaet er alvorlig, trenger ikke all undervisning være det:

– Hvis vi starter tidlig med å undervise og lære om bærekraftig utvikling kan elevene bli enda mer engasjerte. Og det er lov å ha det litt gøy også! utbryter han.

Hvilken rolle har lærere og andre voksne?

– En åpen samtale om klima er viktig, og det innebærer at lærere og andre voksne hører på oss unge. Og så er det viktig at lærere husker på at de er forbildene våre, avslutter Sulejmani.