Tema: Klima og bærekraft

Språkfiguren bærekraftig utvikling er i dag blant de mest brukte på tvers av kultur, og dukker opp i nær sagt hver eneste diskurs om samfunn og miljø. Hva skal bærekraftig utvikling egentlig bety? Det er viktig å drøfte, all den tid formuleringen er så utbredt og assosieres med så mye håp.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Et bredt bærekraftbegrep – som inkluderer kultur, verdier og natursyn – er viktig for å forstå hvordan den enkelte forholder seg til endring og kan bidra til endring gjennom demokratisk deltakelse.

Ved å satse på utdanning for bærekraftig utvikling, kan utdanningsprogrammer i friluftsliv legge til rette for et økosentrisk skifte i forholdet menneske-natur, som uten tvil er en underliggende årsak til naturkrisen.