Alle artikler

Basert på en ny undersøkelse skal et språkstimuleringstiltak gis til 70% av skolene i England for å hindre læringstap etter skolestenging.

For barn har det å kunne fortelle historier og beskrive hendelser slik at venner eller voksne kan forstå stor verdi for kommunikasjon og interaksjon.

De siste 10 årene tror jeg ingen temaer innenfor utdanning har hatt så steile fronter som diskusjonen om kartlegging. Spesielt gjelder det om vi skal gjøre såkalt universal screening av yngre barn, altså teste eller kartlegge alle barnehagebarn

Jeg har ofte utredet barn som har vist seg å ha store språkvansker og i tilbakemeldingssamtalen til foreldre vektlagt betydningen av at de skal lese mer for barnet og snakke mye med barnet. Jeg er vel neppe alene om dette rådet, det er kanskje det mest vanlige rådet til foreldre til barn som strever med språk og lesing.

Studie viser at det er to hovedveier til god leseforståelse i skolen: Via såkalte  kode-relaterte ferdigheter og via språkforståelse.

- For å vurdere effekten av hurtiglesing, er det viktig å forstå hvordan lesing foregår.

Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det anbefales ofte av PP-tjenesten og på «smørbrødlister» over hva læreren kan gjøre for elever med lesevansker. Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket. Hvem skal med? Hvorfor skal det være intensivt, er det bedre enn å trekke det ut over tid? Hvor lenge skal det vare? Hva skal det inneholde?

En utfordring når vi har hatt våre språkprosjekter er å finne bøker som er egnet til språkstimulering og dialogisk lesing. For å finne gode bøker og historier har vi gått gjennom en mengde ulike barnebøker. Her er noen favoritter blant bøkene som passer til barn mellom 3-6 år.

I hvilken grad støtter forskning at tidlig innsats er viktig?