Denne artikkelen presenterer forskning og teorier som belyser klasseledelse. Videre beskrives og analyseres eksempler fra undervisningspraksis som viser hvordan læreren som leder kan forebygge uro i klassen i prosjektforløp ved å være en tydelig leder samtidig som han eller hun skaper og opprettholder gode relasjoner ved å være fagpersonlig nærværende i klasserommet.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Disse må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

Skolene kan ha god nytte av å bruke resultatene fra nasjonale prøver. Selv om elevene kan lese, er det mye de ikke forstår, viser resultater fra prøvene. Her er noen av utfordringene som skaper problemer for elevene.

- Foreldre, skole og venner har stor betydning i livene våre, men de bestemmer ikke hvem vi er. I bunn og grunn ville vi vært de samme om vi hadde blitt adoptert bort ved fødselen, sier Robert Plomin.

Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.

Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.

Barnehageansatte forventer at guttene skal være fysiske og aktive i leken, mens jentene i større grad skal være stille og rolige, viser ny studie.