Dersom demokratiforståelsen i skolens formålsparagraf ikke er i samsvar med kunnskapspolitikken som føres, vil dette kunne ha konsekvenser for idealet om medborgerskap og utformingen av det fremtidige demokratiet.
På Utdanningsforskning.no finner du over 1500 søkbare artikler om utdanningsforskning. Nettstedet er fritt tilgjengelig for alle som trenger å holde seg faglig oppdatert om forskning på utdanningsfeltet.
Publisert 07.07.2015
Registrer deg for å
lagre artikler til senere i “Leselisten”
følge temaene som interesserer deg med
“Mine tema”
artikler som passer dine interesser under “Anbefalinger”
Fremtidens skole skal ruste elevene til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. Undervisningen skal i større grad reflektere behovet for nye kompetanser. Elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene samtidig som deres faglige forståelse styrkes.
Publisert 03.12.2018 — Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
I en serie med intervjuer uttrykker lærere at begrepet tilpasset opplæring er et vagt og lite konkret begrep. De oppfatter det som et viktig prinsipp, men samtidig krevende å få til i skolehverdagen. Lærerne mener likevel at god klasseledelse og det å utnytte mulighetene som ligger i systematisk vurderingsarbeid, kan gjøre tilpasset opplæring mulig, også innenfor begrensede rammer.
OsloMet-forskere har evaluert matematikkeksamen på 10. trinn våren 2018.
Publisert 03.12.2018
Fremtidens skole skal ruste elevene til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. Undervisningen skal i større grad reflektere behovet for nye kompetanser. Elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene samtidig som deres faglige forståelse styrkes.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
Publisert 06.10.2017
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
I en serie med intervjuer uttrykker lærere at begrepet tilpasset opplæring er et vagt og lite konkret begrep. De oppfatter det som et viktig prinsipp, men samtidig krevende å få til i skolehverdagen. Lærerne mener likevel at god klasseledelse og det å utnytte mulighetene som ligger i systematisk vurderingsarbeid, kan gjøre tilpasset opplæring mulig, også innenfor begrensede rammer.
