Denne artikkelen kartlegger nyere sosiokulturelle studier om «digital literacies» og lærerutdanning i ulike deler av verden. Forfatterne tar utgangspunkt i begrepet «new literacies», forstått som nye, differensierte måter å skape og dele mening om verden på, og som går utover det rent skriftlige. «Digital literacies» legger vekt på literacy-praksiser i den digitale verden.
Forfatterne undersøker 13 studier fra USA, Storbritannia, Canada, Australia og Sør-Afrika, og finner flere interessante mønstre. Blant annet kommer det fram at nesten alle studiene er skrevet i en lærerutdanningspensum-kontekst, og mange av forfatterne er lærere i disse kursene. Det kommer også fram at eventuelle vektlegginger av «digital literacies» innenfor lærerutdanningsprogrammene har en tendens til å bunne i individuelle fakultetsavgjørelser, og er i mindre grad knyttet til koordinerte undervisningsprogrammer innenfor en gitt institusjon. Et spesielt viktig og interessant funn er at størstedelen av de undersøkte studiene baserer seg på data fra studentarbeider innlevert til karaktervurdering, noe som i liten grad blir problematisert i studiene.
Publisert 01.06.2017 — Nordic Journal of Digital Literacy
På Utdanningsforskning.no finner du over 1600 søkbare artikler om utdanningsforskning. Nettstedet er fritt tilgjengelig for alle som trenger å holde seg faglig oppdatert om forskning på utdanningsfeltet.
Publisert 07.07.2015
Registrer deg for å
lagre artikler til senere i “Leselisten”
følge temaene som interesserer deg med
“Mine tema”
artikler som passer dine interesser under “Anbefalinger”
FÅR STATLIG STØTTE: Et nytt undervisningsopplegg skal gi studenter trening i å gjenkjenne og håndtere vold og overgrep mot barn og unge. Studentene skal få mer trening i å gjenkjenne og håndtere vold og overgrep mot barn i et nytt undervisningsopplegg ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Publisert 09.01.2019 — Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
DEBATT: Ideen om at det ikke finnes begrensninger ved naturvitenskapelige metoder og at alt kan beskrives med disse hvis vi bare gir forskerne tid, er tro og håp forkledd som vitenskap.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
I en serie med intervjuer uttrykker lærere at begrepet tilpasset opplæring er et vagt og lite konkret begrep. De oppfatter det som et viktig prinsipp, men samtidig krevende å få til i skolehverdagen. Lærerne mener likevel at god klasseledelse og det å utnytte mulighetene som ligger i systematisk vurderingsarbeid, kan gjøre tilpasset opplæring mulig, også innenfor begrensede rammer.
Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?
Publisert 16.01.2019
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
Publisert 09.01.2019
FÅR STATLIG STØTTE: Et nytt undervisningsopplegg skal gi studenter trening i å gjenkjenne og håndtere vold og overgrep mot barn og unge. Studentene skal få mer trening i å gjenkjenne og håndtere vold og overgrep mot barn i et nytt undervisningsopplegg ved Universitetet i Sørøst-Norge.
DEBATT: Ideen om at det ikke finnes begrensninger ved naturvitenskapelige metoder og at alt kan beskrives med disse hvis vi bare gir forskerne tid, er tro og håp forkledd som vitenskap.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Publisert 06.10.2017
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
I en serie med intervjuer uttrykker lærere at begrepet tilpasset opplæring er et vagt og lite konkret begrep. De oppfatter det som et viktig prinsipp, men samtidig krevende å få til i skolehverdagen. Lærerne mener likevel at god klasseledelse og det å utnytte mulighetene som ligger i systematisk vurderingsarbeid, kan gjøre tilpasset opplæring mulig, også innenfor begrensede rammer.
