Ny svensk studie viser at mange barnehageansatte opplever hørselsproblemer på grunn av jobben. Ifølge norsk forsker er det stor forskjell på hva folk opplever som plager og hvilke skader de faktisk har.

Denne artikkelen undersøker om den langsomme veien, den tiden det tar å få til en god dialog med en elev, kan være den raskeste veien til kunnskap og innsikt.

Viss ikkje digitale verktøy hjelper læraren, vert dei ikkje tekne i bruk.

I disse dager er regnbueflagget heist på mange kommunale flaggstenger. For Kari Stamland Gusfre ble det ekstra viktig etter å ha lest en Facebookoppdatering fra en familie i sitt nærmiljø.

Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.

Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.

Barnehageansatte forventer at guttene skal være fysiske og aktive i leken, mens jentene i større grad skal være stille og rolige, viser ny studie.