Barnehager er institusjoner med egne normer og rutiner. Når man som forelder har barn i barnehagen sosialiseres man inn i den lokale kulturen i barnehagen. Hvordan foregår slike prosesser, og har foreldrenes etniske og kulturelle bakgrunn betydning for hvordan de ansatte utøver sosialiseringsfunksjonen sin?
På Utdanningsforskning.no finner du over 1500 søkbare artikler om utdanningsforskning. Nettstedet er fritt tilgjengelig for alle som trenger å holde seg faglig oppdatert om forskning på utdanningsfeltet.
Publisert 07.07.2015
Registrer deg for å
lagre artikler til senere i “Leselisten”
følge temaene som interesserer deg med
“Mine tema”
artikler som passer dine interesser under “Anbefalinger”
Framtidas lærarutdanning krev høg kompetanse på digitale hjelpemiddel i undervisninga. 6. og 7. november arrangerte UiA og Utdanningsdirektoratet nettverkssamling for lærarutdanningar, for å sette søkjelyset på digital kompetanse.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Mye tyder på at barns spontane skriving får mindre oppmerksomhet i både barnehage og skole enn læring av bokstaver som isolerte enheter. Men oppdagende skriving kan være et nyttig verktøy for å gi barna en tilpasset opplæring. Ved å samtale med barna rundt deres tidlige forsøk på skriving, får man innsikt i den enkeltes strategier og språklige forståelse – og barnets behov for støtte blir dermed synlig.
DEBATT: Barnehagelærere må være vennlige filosofer, ikke lærere.
Publisert 09.11.2018
Framtidas lærarutdanning krev høg kompetanse på digitale hjelpemiddel i undervisninga. 6. og 7. november arrangerte UiA og Utdanningsdirektoratet nettverkssamling for lærarutdanningar, for å sette søkjelyset på digital kompetanse.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
Publisert 06.10.2017
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Mye tyder på at barns spontane skriving får mindre oppmerksomhet i både barnehage og skole enn læring av bokstaver som isolerte enheter. Men oppdagende skriving kan være et nyttig verktøy for å gi barna en tilpasset opplæring. Ved å samtale med barna rundt deres tidlige forsøk på skriving, får man innsikt i den enkeltes strategier og språklige forståelse – og barnets behov for støtte blir dermed synlig.
