Det kan gi språkvansker senere i livet. Derfor er det viktig å oppdage de som har dårlig hørsel tidlig, slik at de kan få hjelp så raskt som mulig, påpeker forsker.
Publisert 28.03.2019 — Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
På Utdanningsforskning.no finner du over 1700 søkbare artikler om utdanningsforskning. Nettstedet er fritt tilgjengelig for alle som trenger å holde seg faglig oppdatert om forskning på utdanningsfeltet.
Publisert 07.07.2015
Registrer deg for å
lagre artikler til senere i “Leselisten”
følge temaene som interesserer deg med
“Mine tema”
artikler som passer dine interesser under “Anbefalinger”
Rundt påske stiftet jeg bekjentskap med begrepet sherpaforeldre. Ett nytt tilskudd i en lang rekke økenavn på foreldre som vaker rundt i den norske offentligheten. Hvem trenger egentlig flere slike?
Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).
Publisert 13.05.2019 — NAFO - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
– Dysleksi går igjen i familier og hvilket språk du snakker har mye å si for hvor store lese- og skrivevansker du får, sier professor Trude Nergård Nilssen.
Publisert 13.10.2016 — UiT Norges arktiske universitet
Rundt påske stiftet jeg bekjentskap med begrepet sherpaforeldre. Ett nytt tilskudd i en lang rekke økenavn på foreldre som vaker rundt i den norske offentligheten. Hvem trenger egentlig flere slike?
Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
Publisert 13.05.2019
NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).
Publisert 06.10.2017
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.
Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.
Publisert 13.10.2016
– Dysleksi går igjen i familier og hvilket språk du snakker har mye å si for hvor store lese- og skrivevansker du får, sier professor Trude Nergård Nilssen.
