Vi i Utdanningsforskning.no ønsker alle våre lesere god sommer. Vi takker for følget denne våren og ser frem til et like forskningsrikt høstsemester, men først skal vi ta oss en velfortjent pust i bakken.

TALIS 2018 viser at norske ungdomsskoler kjennetegnes ved gode personlige relasjoner og god klasseledelse.

Hun har ledet et høyt prioritert satsingsområde på forskning innen skole og lærerutdanning ved høgskolen i fire år. Nå kan Hilde Wågsås Afdal stolt presentere resultater som vil bidra til bedre organisering og innhold av lærerutdanningen og praksisfeltet.

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.

Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.

Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.

Barnehageansatte forventer at guttene skal være fysiske og aktive i leken, mens jentene i større grad skal være stille og rolige, viser ny studie.