Leksebevisst eller leksefri skole? I denne presentasjonen ser Kjersti Lien Holte fra Høgskolen i Østfold på egen, og andres, forskning på lekser som pedagogisk verktøy i skolen.

Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum.» Med god opplæring i lese- og skriveteknologi kan elever med lese- og skrivevansker få større mestring i skolehverdagen.

FORSKERKAFFE: – Barnehagefeltet er et ungt forskningsfelt og det skjer mye nytt. Noe av det jeg synes har vært mest spennende med å jobbe innenfor barnehagelærerutdanningen er å oppleve barnehagelærernes interesse for å lære mer og prøve ut nye ting for å utvikle barnehagen. De har en driv som jeg blir smittet og imponert av, sier den engasjerte forskeren Anita Berge.

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.

Jeg ankommer en barnehage en formiddag, som forsker med interesse for barns tidlige skriving. Idet jeg går innover i garderoben mot døren til avdelingen, legger jeg merke til en papirremse som ligger i garderobehyllen til et av barna. Jeg ser en lang rekke med bokstaver, skrevet med en lysende blå farge: R A E A V H D F E.

Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.

– Dysleksi går igjen i familier og hvilket språk du snakker har mye å si for hvor store lese- og skrivevansker du får, sier professor Trude Nergård Nilssen.