Vi lever i en tid som insisterer på at alle former for praksis og policy skal være basert på forskning og evidens. Forskere møter krav fra politisk hold om å skape bedre og mer forskningsbasert kunnskap, og praktikere møter krav fra politisk hold om å bruke forskning til å skape ønskverdige resultater eller forbedre eksisterende resultater. I dette bildet finner vi også evidensbasert praksis (EBP), først etablert i medisin rundt midten av 1990-årene.