Alle artikler

I pressen formidles ADHD som et biologisk og individuelt fenomen. Den sterke betoningen av individuelle løsninger, enten de omtales som gode eller dårlige, fører til at miljømessige eller sosiale perspektiver på ADHD blir usynlige i den offentlige debatten.

Når diagnosekriteriene fremstiller vanskene som ofte eller alltid til stede, så viser de samtidig til viktigheten av å formidle håp om bedring. At en vanskelig tilstand også kan være normalvariasjon som barnet kan håndtere og endre til det bedre.