Alle artikler

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Det synes å være et kvalifikasjonskriterium for deltakelse i sorgpraksiser; et kriterium som ikke finnes når det gjelder andre sosiale praksiser barn deltar i som del av sin utvikling, som for eksempel å snakke for å lære språk.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet?

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Barnehagens sorgstøtte er en grunnleggende, nødvendig komponent i en helhetlig omsorg for det sørgende barnet. Da blir det et problem om sykdom og død ikke er legitime samtaletema i foreldresamarbeidskontrakten.

Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen. Manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen.

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.

Formålet med denne studien var å utforske PPTs bidrag i ansvarsgrupper omkring barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Vi fant at foreldre, barnehageansatte og representanter fra hjelpeapparat opplevde PPT som lite tilgjengelig og at samarbeidspartene ofte var frustrert på grunn av tjenestens fravær.

Ifølge rammeplan for barnehagen skal det kulturelle mangfaldet i samfunnet kome til uttrykk i barnehagen. Noverande rammeplan legg sterkare enn tidlegare rammeplanar vekt på ressursperspektivet i samband med språkleg og kulturelt mangfald i barnehagen.

Etter barnehageloven § 1 skal barnehagetilbudet uformes «i samarbeid og forståelse med hjemmet». Hvorfor er det ikke er så mye dialog med foreldrene som en kanskje skulle forvente ut fra rammeplanen?

Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Kjønnsforskjellene er imidlertid store.

Ulikt eierskap gir ulikt fokus på rekruttering til ordinær barnehage. De som leder kommunale barnehager med 4-5 åpningsdager i uka og mange minoritetsspråklige brukere tror mest på rekrutteringseffekter i sin åpne barnehage.