Alle artikler

Kva seier matematikkdidaktisk forsking om arbeid med demokrati og medborgarskap i matematikkundervisninga? Og korleis kan denne forskinga bidra til forståinga av det tverrfaglege temaet i matematikkfaget i norsk skule?

Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for.

Begrepet medborgerskap er omstridt og har mange tolkninger. Det kan være årsaken til at det i forskningen har blitt satt søkelyset på demokratisk kunnskap og deltakelse i undervisning om demokrati i skolen.

Det er ønskelig med kunst- og håndverksrom som fungerer hensiktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne.

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Vår tid, som kan defineres gjennom den globale kampen for å bevare planeten, det nylige møtet med den livstruende covid-19-pandemien og en økning i antall autokratier, har tydelig vist at demokrati og internasjonal diplomatisk kommunikasjon er avgjørende.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Med innføringa av dei tre tverrfaglege temaa set Kunnskapsløftet 2020 danningsoppdraget i samanheng med dei store utfordringane vi som samfunn står overfor. Det er eit viktig grep i læreplanen, men det må følgjast opp med å gje danningsoppdraget eit meir definert innhald.

Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer?

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

I denne artikkelen presenteres forskningsfunn fra et skoleutviklingsprosjekt der 150 elever fikk erfare selvbestemmelse i læringsaktiviteter en dag i uken over ett skoleår. Funnene viste at selvbestemmelse var nye og positive erfaringer for elevene, der opplevelser av frihet og tillit, fri vilje og flyt var fremtredende.

Hva hemmer og hva fremmer en helhetlig satsing på Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) ifølge sentrale informanter i videregående skole? I denne studien blir praksisfeltets stemmer intervjuet om hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole.

Hvordan sier samfunnsfaglærere at de fortolker og tar i bruk ulike deler av læreplanen når de planlegger og gjennomfører demokratiopplæring i samfunnsfag? Gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer undersøker forfatterne denne problemstillingen.

Både Ludvigsenutvalet sin rapport og Melding til Stortinget 28 (Fag - Fordypning - Forståelse) signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse endringsforslaga reiser spørsmålet om kva for demokratisk oppseding vi i norsk skule er på veg mot.

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme.

Denne artikkelen viser at det er utfordrende for barnehagene å fortolke og konkretisere danningsbegrepet i årsplanene.