Alle artikler

FN-dagen markeres på mange skoler i Norge. Måten denne dagen feires på mange steder, er blitt kritisert. Likevel vet vi lite om hvordan elevene faktisk opplever slike markeringer.

Elevenes forventninger om å delta i demokratiet har tydelig sammenheng med demokratisk mestringstro og demokratikunnskap. Deres opplevelse av klassemiljø og omfang av undervisning om demokratiske institusjoner hadde derimot liten betydning.

Det finnes ingen fasitsvar og ferdige oppskrifter for hvordan skolen kan bidra til å hindre at enkelte radikaliseres og begår voldelige handlinger. Likevel ser man at mye kan avverges, dersom skolen sørger for at eleven opplever tilhørighet og får ta del i et konstruktivt samspill med andre.

Det er en generell antakelse at skolen har et særansvar i å forebygge radikalisering av unge mennesker, uten at man vet sikkert om slike tiltak virker. Det kan hende skolens viktigste bidrag heller må være å forebygge terrorfrykt.

Elevenes aktive deltakelse i vurderingen av eget arbeid er forankret i flere av skolens styringsdokumenter. Fra høsten 2020 skal lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. Undersøkelser viser at elevmedvirkning forstås og praktiseres på ulike vis.

Ubehag er noe de fleste av oss ønsker å unngå. Ubehag er først og fremst nettopp ubehagelig. Men ubehaget kan også være en ressurs i arbeidet med kritisk tenkning og inkluderende undervisning, for lærere og alle som underviser. Ved å undersøke ubehaget framfor å rømme fra det kan vi forstå mer av våre egne forståelsesmåter og forestillinger og av hva som skaper ubehag.

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til undervisarane sine stemmer.

Norskfaget skal legge vekt på personlig vekst og danning – samtidig som det skal være et praktisk kommunikasjonsog ferdighetsfag. Men en gjennomgang av oppgavetekster gitt til norskeksamen tyder på at fagets vekt på nyttehensyn får stadig større vekt, mens elevens individuelle danning kommer i bakgrunnen.

Mens elever, lærere og foreldre er begeistret over internasjonale uker, er forskningslitteraturen skeptisk og mener slike tiltak kan forsterke skillelinjer blant elevene.

Når «fremtidens skole» i disse dager diskuteres i ulike utvalg, er det på høy tid å diskutere hvilke «danningselementer» som skal være med. Da er det viktig å huske at skolens bidrag til danning først og fremst skjer gjennom skolefagene.

Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man nedprioriterer følelser og sosiale relasjoner. Her rettes søkelyset mot undervisningens estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.

I dagens skole har samfunnsøkonomiske begrunnelser en større kraft i skoledebatten enn ideer om humanitet, demokrati og fellesskap. Men fordi skolen er det eneste stedet der alle samfunnsgrupper møtes, trenger vi fortsatt en skole som kan føre barn og unge inn i den kulturen de selv er del av og gi dem en opplevelse av fellesskap og tilhørighet. Men dette må skje på andre måter enn før, og det må skje gjennom alle skolens fag.