Alle artikler

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Over hele verden er interessenter innen utdanning opptatt av å tilby skoler tilgang til digital teknologi. Norge er intet unntak. Siden 2006 har digitale ferdigheter blitt ansett som grunnleggende ferdigheter som bør gjennomsyre alle skolefag, på tvers av klassetrinn.

Stoltenberg-rapporten (NOU 2019: 3) satte for alvor kjønnsforskjeller i skolen på dagsordenen. Spørsmålet er imidlertid hvordan kjønn diskursivt blir konstruert og fortolket i rapporter om prestasjoner i skolen. Hvorfor blir kjønn gjerne tolket som den viktigste forskjellskapende faktoren? Hvorfor blir ikke sosial klasse viet større plass?

12. mars 2020 ble alle norske skoler stengt på grunn av covid-19-viruset. Denne nye kontekstualiseringen av skolen ga endrede vilkår for kommunikasjon mellom lærere og elever og elevene imellom, og undervisning, samtaler og samarbeid måtte ta andre former enn til vanlig.

Kan nettbasert undervisning være veien å gå hvis en kommune skal opprettholde en desentralisert skolestruktur og bosettingen skal fortsette?

Internett og sosiale medier har skapt nye arenaer for språklig samhandling. Hvordan leser og forstår framtidige lærere tekster de møter der?

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Tale-til-tekst-teknologi gjør det mulig for elevene å skrive med stemmen. Denne kvalitative studien utforsker seks læreres erfaringer med å introdusere slik teknologi i ungdomsskolen.

Hvordan har barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT til to prosjektbarnehager i en kommune?

Målet med denne artikkelen er å beskrive hvordan profesjonsfaglig digital kompetanse blir forstått og implementert på ledernivå i lærerutdanningene ved tre institusjoner.

De mange nye mulighetene og utfordrende sideeffektene av økt digitalisering, gjør at lærerutdannere ved høyere utdanningsinstitusjoner må være digitalt kompetente.

Digital utvikling skaper store muligheter innen læring dersom den brukes strategisk. Det kan imidlertid også føre til at studenter drukner i digitale arkiver, kaster bort tid på formålsløse søk, sliter med å skille verifiserbar informasjon fra falsk og bruker kopier- og lim inn når de svarer på oppgaver.

Hvilken betydning har koronapandemien hatt for barnehagelærerstudentenes bruk av digital teknologi?

Denne artikkelen ser på hvordan lærerstudenter utvikler sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Studentene forventes å ha oppnådd et visst nivå av relevant digital kompetanse når de begynner i lærerutdanningen, ikke minst fordi de har vokst opp i et digitalt samfunn med et skolesystem som oppmuntrer til bruk av digitale verktøy som en del av læringsprosessen.

Beslutningstakere og lærerutdannere skalerer opp omfanget av nettbaserte videreutdanningsprogram for lærere. Vi undersøkte hvordan lærere som jobber i skolen i Norge oppfattet læringsutbyttet for videreutdanningsprogram for lærere gjennomført enten på studiesteder eller på nett.

Denne artikkelen tar for seg ny kunnskap i kjølvannet av økt digitalisering, og i hvilken grad lærerstudenter er forberedt på slike kunnskapsmessige endringer i lærerutdanningen. Funnene indikerer at lærerutdanningene har en tendens til å sette søkelyset på bruken av digital teknologi, men mindre på å ta opp de mer dyptgående, kunnskapsmessige problemene i arbeidet med å fremme lærerstudentenes digitale dømmekraft.

Den raske fremveksten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) har hatt implikasjoner for utdanningssystemet og for lærerutdanningen spesielt.

I denne artikkelen presenterer Krumsvik, Jones, Øfstegaard og Eikeland en undersøkelse av den digitale kompetansen hos cirka 2500 lærere i videregående skole.