Alle artikler

Hvordan oppfatter lærere STL+ som pedagogisk metode for skriveopplæring i begynneropplæringen, og hvilke faktorer påvirker oppfatningene deres?

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Over hele verden er interessenter innen utdanning opptatt av å tilby skoler tilgang til digital teknologi. Norge er intet unntak. Siden 2006 har digitale ferdigheter blitt ansett som grunnleggende ferdigheter som bør gjennomsyre alle skolefag, på tvers av klassetrinn.

Hvordan og hvorfor kan kommersielle digitale bildebanker være egnede ressurser for kritisk literacy-arbeid?

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Denne artikkelen diskuterer ungdommers nye litterære praksiser med utgangspunkt i fritidsaktiviteter, og viser eksempler på hvordan denne praksisen gjennomsyrer klasserommet.

Hva tenker barn selv om hvordan digitale medier kan brukes i førskolesammenheng? Finsk studie tar utgangspunkt i de yngre barnas opplevelser og tanker.

Lærerboka har mistet sin suverene posisjon som eneste kunnskapskilde. Internett og utenomfaglige aktiviteter gjør at lærerne "designer" sine egne undervisningsopplegg, såkalte hybride praksiser.

Norsklærere opplever det som utfordrende å bruke digitale verktøy i dagens undervisning. Den didaktiske praksisen bør derfor tilpasses slik at den fungerer godt i teknologirike klasserom.