Alle artikler

Læreren er en aktør, ikke en brikke i utviklingen av skolen. Derfor bør vi som er foreldre, politikere og andre med sterke meninger om skolen, stole på at læreren har en god forståelse av når de digitale løsningene og verktøyene skal brukes − og når de ikke skal det.

Hva skjer når innholdet i læreplanene går fra papir til å bli presentert gjennom en digital plattform, og kompetanseutvikling tilbys som digitale pakker? To eksempler fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet blir undersøkt.

Implementeringen av ny teknologi innen utdanning har fulgt en forutsigbar syklus av romantisering, teknologisk determinisme og moralsk teknologi-panikk.

Bør vi være for eller imot KI-verktøy i klasserommet? Noen lærerstudenter fikk anledning til å ta i bruk kunstig intelligens for å utforske skapende prosesser bak utforming av bilder. Resultatet viste flere positive resultater for læringsprosessen, men har langt igjen før det kan erstatte læreren.

De siste årene er det kommet en rekke nye kunnskapskilder rettet mot lærere: podkaster, webinarer, kompetansepakker og nettsider. Spørsmålet er om disse er i ferd med å overta for den tradisjonelle faglitteraturen.

«Den hybride skolen er kommet for å bli. Den analoge skolen er historie, men samtidig er det ingen magi med digitale verktøy». Dette skriver Ingeborg Stana, professor ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet. I artikkelen diskuterer Stana muligheter og utfordringer med digital versus analog tegning. I den sammenheng kommer hun også inn på et verks autensitet eller ekthet.

Begrepet sammensatte tekster ble introdusert i norsk skole i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det har til nå særlig vært norsklæreren som har lært elevene om tekster satt sammen av ulike uttrykksformer, som lyd, bilde, skrift og symboler. Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.