Alle artikler

Læreren er en aktør, ikke en brikke i utviklingen av skolen. Derfor bør vi som er foreldre, politikere og andre med sterke meninger om skolen, stole på at læreren har en god forståelse av når de digitale løsningene og verktøyene skal brukes − og når de ikke skal det.

Hva skjer når innholdet i læreplanene går fra papir til å bli presentert gjennom en digital plattform, og kompetanseutvikling tilbys som digitale pakker? To eksempler fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet blir undersøkt.

Implementeringen av ny teknologi innen utdanning har fulgt en forutsigbar syklus av romantisering, teknologisk determinisme og moralsk teknologi-panikk.

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Internasjonal forsking slår fast at læringsfremjande vurdering er viktig. Men trass i ulike nasjonale satsingar viser det seg at elevane får stadig færre slike vurderingar jo høgare opp i klassane dei kjem. Bruk av videotilbakemeldingar kan vera eit godt tiltak.

Bør vi være for eller imot KI-verktøy i klasserommet? Noen lærerstudenter fikk anledning til å ta i bruk kunstig intelligens for å utforske skapende prosesser bak utforming av bilder. Resultatet viste flere positive resultater for læringsprosessen, men har langt igjen før det kan erstatte læreren.

De siste årene er det kommet en rekke nye kunnskapskilder rettet mot lærere: podkaster, webinarer, kompetansepakker og nettsider. Spørsmålet er om disse er i ferd med å overta for den tradisjonelle faglitteraturen.

«Den hybride skolen er kommet for å bli. Den analoge skolen er historie, men samtidig er det ingen magi med digitale verktøy». Dette skriver Ingeborg Stana, professor ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet. I artikkelen diskuterer Stana muligheter og utfordringer med digital versus analog tegning. I den sammenheng kommer hun også inn på et verks autensitet eller ekthet.

Gjennom praktiske øvelser i programmering vil elevene kunne erfare skaperglede og utforskertrang – samtidig som læreplanens mål om tverrfaglighet kan bli en realitet.

Elever i medie- og informasjonskunnskap ble utfordret til å lage nyhetsjournalistikk for Instagram. Innovasjonspedagogiske metoder bidro til å øke elevenes utforskertrang og faglige selvstendighet.

Lærebøkene og undervisningen i dagens skole er i stor grad tilpasset seende elever, med en utstrakt bruk av bilder og andre visuelle effekter. Elever med synshemming må bruke andre sanser for å tilegne seg lærestoffet – slik som hørsel og taktil sans. Forfatteren av denne artikkelen viser hvordan lydillustrasjoner kan være et godt alternativ til bildebruk for denne gruppen elever.

Begrepet sammensatte tekster ble introdusert i norsk skole i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det har til nå særlig vært norsklæreren som har lært elevene om tekster satt sammen av ulike uttrykksformer, som lyd, bilde, skrift og symboler. Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.

Det nye samfunnsfaget for videregående mangler en klar kobling mellom teknologi og demokrati. Dette er problematisk i et samfunn der vi i stadig større grad blir påvirket gjennom individuelt tilpasset informasjon og desinformasjon.