Alle artikler

Tradisjonelt har kritisk tekstarbeid i norskfaget vært avgrenset til tekster som «åpenlyst har til hensikt å påvirke leseren». Men med teknologisk utvikling oppstår det stadig nye teksttyper hvor hensikten med kommunikasjonen ikke alltid er tydelig.

Hvordan og hvorfor kan kommersielle digitale bildebanker være egnede ressurser for kritisk literacy-arbeid?

Tale-til-tekst-teknologi gjør det mulig for elevene å skrive med stemmen. Denne kvalitative studien utforsker seks læreres erfaringer med å introdusere slik teknologi i ungdomsskolen.

Artikkelen undersøker literacy-syn og kvalitetstrekk i abc-apper fra kommersielle produsenter ved å analysere ni abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Appene domineres av sju typer literacy-aktiviteter: bokstav-lyd-kopling, bokstavutforming, staving, hukommelsesaktiviteter, tekstproduksjon, lesing og sang. Hva slags literacy-forestillinger er appene innskrevet med?

Denne studien viser at det er grunn til å se på hvordan de grunnleggende ferdigheter bør utformes i yrkesopplæringen, slik at de får en mer relevant rolle for senere yrkesutøvelse. Særlig i forhold til å utvikle elevenes evne til livslang læring og kvalifisere dem til senere lederoppgaver der bruk av grunnleggende ferdigheter er en større del av arbeidshverdagen.

Denne artikkelen kartlegger nyere sosiokulturelle studier om digital kompetanse og lærerutdanning i ulike deler av verden. Forfatterne tar utgangspunkt i begrepet «new literacies», forstått som nye, differensierte måter å skape og dele mening om verden på, og som går utover det rent skriftlige. «Digital literacies» legger vekt på literacy-praksiser i den digitale verden.

Det digitale samfunnet fører med seg nye måter å lese og skrive på. Følger skolen med i utviklingen?