Alle artikler

Flere lærere i Norge bruker STL+ som en metode i den tidlige skriveopplæringen. Men selv om metoden er den samme, gjør lærerne ulike didaktiske valg basert på hva de mener er viktig å legge vekt på i begynneropplæring. Dette kan ha betydning for hvordan elevene utvikler seg som skrivere.

Forsøk i Asker kommune viser at undervisningsopplegg som tar i bruk samtaleroboter tilpasset grunnskoleelever, er krevende for de fleste elevene, både når det gjelder innhold og dialog. De aller fleste elevene vil derfor ha behov for lærerens eksplisitte modellering og tett oppfølging når det gjelder bruken av slike verktøy.

Digital diktering innebærer å skrive ved å snakke til en pc, mobil eller et nettbrett. Diktering kan bidra til at noen elever opplever færre hindringer i skriveprosessen og en større grad av mestring, men det kan også by på utfordringer.

Den teknologiske utviklingen og endringene i elevsammensetningen gjør at man nå bør revurdere bruk av oversettelse innenfor språkopplæringen. To flerspråklige engelskklasser er blitt observert for å avdekke holdninger til oversetting og hvilke strategier som blir brukt.

Begrepet sammensatte tekster ble introdusert i norsk skole i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det har til nå særlig vært norsklæreren som har lært elevene om tekster satt sammen av ulike uttrykksformer, som lyd, bilde, skrift og symboler. Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.

Å endre pedagogisk praksis i den første skrive- og leselæringen kan bidra til økt læring hos elevene. En gruppe elever har skrevet seg til lesing på PC med lydstøtte i et inkluderende og støttende læringsmiljø. Lærerne beskriver gode erfaringer med både læring og trivsel. Arbeidsformen egner seg godt for tilpasset opplæring og tidlig innsats.