Alle artikler

DEBATT: Et problem med påstandene om at «håndskrift gir bedre læring» og at barn blir «smartere av å skrive for hånd», er at de forenkler noe komplekst, skriver lektor Jan Frode Lindsø.

Debatt: Friminuttene er altfor viktige til å overlates til Snapchat. Det er på høy tid å innføre et nasjonalt mobilforbud i skolen.

DEBATT: Mobilfrie skoler kan fort bli en politisk hvilepute der ansvaret for å håndtere barn og ungdoms mobilbruk skyves bort fra fellesskapet og over på foreldrene, skriver innleggsforfatterne.

KRONIKK: Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler. Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?

Regjeringens ferske strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skole hopper uelegant over helt sentrale utfordringer.

DEBATT: Det er ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men skjermbruken styrker i hvert fall ikke tilstedeværelsen mellom mennesker.

Vi ønsker at barna våre skal oppleve skoledager fulle av glede, mestring og læring. De skal vokse faglig, utvikle en kritisk sans og danne vennskapsbånd. Men erkjenner vi samtidig at skolen har en helt enorm skyggeside? Skolegang handler mye om smerte.

KRONIKK: Bekymring rundt barns skjermbruk trenger nyanseringer.

Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.

KRONIKK: Debatten om digitalisering i skolen må nyanseres, skriver skoleforsker.

Vi ønskjer å få fleire jenter til teknologifag, men korleis får ein dei dit, spør Hilde G. Corneliussen.

KRONIKK: Digitaliseringa av utdanninga her til lands er prega av ei overdrive tru på at løysinga ligg i eit nettbrett til kvar elev.

Tenk om din partner hadde fnyst hver gang du fant fram strikketøy eller himlet med øynene når du satte på sportssending. Om dine kolleger spurte «er det sunt da?» når du fortalte om en helg på hundestevne, i klatrevegg eller på korpsøvelse? At ingen brydde seg om det du brenner for? Slik er det for mange barn og unge også. De har ingen voksne som spør hvordan spillingen har vært, eller viser interesse når de forteller hva de har oppnådd.

Mens skolen ofte ses på som et nødvendig onde, har mange norske ungdommer savnet skolen sin det siste året. De har savnet venner, rammer, noe meningsfullt å fylle hverdagene med, og de har savnet lærerne.

DEBATT: Med utgangspunkt i studien fra NTNU er det lite eller ingenting som tilsier at barn blir smartere av håndskrift enn å bruke tastatur, selv om dette hevdes gjennom mediedekningen.

Året 2020 har vært et annerledes år og vi har tydelig sett hvordan samfunnsmessige forhold påvirker skolen. Som lærerutdannere ser vi en lærerrolle i endring. Et sentralt spørsmål er derfor hvordan vi kan bidra til at fremtidens lærere blir godt nok rustet til den hybride skolehverdagen som vil prege arbeidshverdagen i lang tid framover.

Jenter som «liker» og kommenterer på det andre legger ut på sosiale media får dårligere selvbilde over tid. Posting på egne profiler har ingen betydning.

Korona-krisen tvinger norske skoler og universiteter ut av klasserommet og inn på nettet.

Vi anbefaler at foreldre og lærere er positivt nysgjerrige til barns digitale liv, heller enn å være opptatt av å kontrollere.

KRONIKK: Nå går diskusjonen om hva som er best for barnet: e-bøker eller papirbøker. I stedet bør vi spørre om hvilke bøker som passer best for hvilke barn.