Alle artikler

Denne empiriske studien i Bangladesh utforsker potensialet som barns standpunktteori har i å konstruere og rekonstruere barnet i barnehagen og teoriens rolle i å legge til rette for tverrkulturelle sammenlikninger i og av barnehagesystemer.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

På tross av den anerkjennelsen som lekens betydning i barnehagen har, kan omstendigheter i den virkelige verden begrense omfanget av barns frie og spontane lek.

Kvaliteten på samspel mellom menneske er kjenneteikna av små nyansar. Å bruke eit kvantitativt observasjonsverktøy kan difor vere utfordrande og har vorte kritisert for å ikkje fange samspelskvalitet i djupna. Samstundes gir det oss eit oversiktsbilete som fortel noko om kva sider ved samspelet mellom personalet og barna som er vektlagt.

Utredninger om forskningsetikk i studier med barn beskriver potensielle farer og hva barn må beskyttes mot. I denne artikkelen blir perspektivet snudd. Kan deltakelse i forskning også kunne ses som et attraktivt tilbud om å få være med på noe som er meningsfullt og interessant?

Bevegelse forstås som avgjørende for kjerneverdiene i rammeplanen. Gjennom en dokumentanalyse ser denne undersøkelsen på om bruken av begrepet bevegelse i rammeplanen underbygger hvordan styringsdokumentet framhever barndommens egenverdi.

Barns uttrykk for hvem som er innenfor og utenfor i et barnefellesskap kan uttrykkes tydelig og direkte verbalt og/eller gjennom fysisk handling, men de kan også uttrykkes mer indirekte og fortolkende.

I barnehagen har det uformelle hverdagslivet stor betydning for barns læring. Dette er et perspektiv som innebærer å kunne se et didaktisk potensial for læring i alle situasjoner i alle barnehagens rom, inkludert garderoben.

Hvilke betingelser gir målformuleringer i rammeplanens fagområder for barnehagepersonalets arbeid med progresjon?

En metode for å utvikle undervisningen i en mer studentaktiv retning, kaller vi omvendt undervisning. Det er ikke bare en metode, men også en mental innstilling for å snu oppmerksomheten fra læreren til den lærende.

Hanna Arendt påpeker at den største faren i et offentlig rom er å forby spørsmål, da dette kan skape et totalitært samfunn hvor flokkmentaliteten får råde. Gjennom kritiske spørsmål, refleksjon og motstand må vi stoppe opp og tenke over våre handlinger.

Små barn trenger forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen for å trives og utfolde seg. Det betyr at hverdagslivet i barnehagen er det aller viktigste for ett- og toåringene.

Hvordan har barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT til to prosjektbarnehager i en kommune?

Hva er positive og utfordrende sider ved delt ledelse? Hva er sentrale forutsetninger for å få til et velfungerende samarbeid mellom pedagogiske ledere i et delt lederskap?

Det har gått over 20 år siden seksårsreformen hadde sin inntreden i norsk skole. Samfunnsdebatten preges fortsatt av om samarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole er god nok.

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer.

I denne artikkelen undersøker forfatteren potensialer og etiske utfordringer knyttet til det å skreddersy optimale undersøkelsessituasjoner i barnehageforskning.

Denne artikkelen bygger på analyser av metaforbruk når leiarar og lærarutdannarar i barnehagelærarutdanning fortel om iverksetting av ei reform, og i særleg grad pedagogikkfaget si rolle i denne samanhengen.

Observasjon skal inngå i barnehagelæreres utdanning slik at kommende  barnehagelærere har kunnskaper om og ferdigheter i observasjon som del av sin profesjonskompetanse. Hvilke kunnskaper og ferdigheter vektlegges i pedagogikklæreres perspektiver på observasjon i barnehagelærerutdanningen?