Alle artikler

I løpet av de siste ti årene har en rekke tiltak vært satt ut i livet for å gjøre utdanningsforskning mer relevant og tilgjengelig for lærere.

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

I de nordiske landene er det bred politisk enighet om at skolen skal være inkluderende for alle elever, og alle elevers rett til en god offentlig skole er en sterk sosialt, demokratisk og kulturelt forankret verdi. Samtidig vet vi at det å lykkes med inkludering og det å skape inkluderende undervisning i skolen, er en kontinuerlig utfordring.

Et av hovedmålene med friluftslivsfag i høyere utdanning er å utdanne kompetente ledere. En måte å oppnå dette på, er ved å hjelpe studenter til å utvikle selvledelse og autonomi.

Hva er positive og utfordrende sider ved delt ledelse? Hva er sentrale forutsetninger for å få til et velfungerende samarbeid mellom pedagogiske ledere i et delt lederskap?

Denne artikkelen utforsker ulike måter skoleledere rekontekstualiserer abstrakte kunnskapskilder, det vil si hvordan skoleledere velger ut, og tilpasser, begreper og ressurser slik at de gir mening i sin kontekst. Som følge av at forskning og tilgjengelige elevresultater har fått økt oppmerksomhet som drivere i systematisk skoleutvikling, er dette et arbeid skoleledere i økende grad gjør.

Forskning har påvist at høye forventninger i skolen har positiv innvirkning på elevprestasjoner. Det er imidlertid blitt forsket mindre på hvordan ledere på ulike nivåer jobber for å bygge slike skolekulturer, og hvordan profesjonsstandarder og nye krav innvirker på læreres innsats for å skape kvalitetsundervisning for en mangfoldig elevmasse.

Hva har vi lært om utvikling av skoleledelse? Artikkelen presenterer en vurdering av litteraturen på feltet de siste 50 årene og identifiserer dominerende spørsmål og metodologiske tilnærminger og diskuterer sterke og svake sider ved eksisterende forskning.

Utfordringen for de som tilbyr utdanning for skoleledere er at den både skal gi kvalifisering til best mulig håndtering av det som er, og samtidig bidra til utvikling av  en refleksiv og kritisk rolle for å kunne forstå og endre.

Det er grunn til å anta at akademisk skriving utgjør et viktig bidrag i skoleledernes kunnskapstilegnelse og derigjennom deres kompetanseutvikling i rektorskolestudiet. Samtidig har denne studien avdekket vesentlige utfordringer for at akademisk skriving skal kunne fremstå som en viktig læringsstrategi.

I Sverige har man innført karriereveier for lærerne. Hva har det å si for skoleutviklingen når den pedagogiske ledelsen blir delegert til disse "førstelærerne"?